It’s beginning to lukt a lot like x-mas

Når konemor begynner å preparere ribba klokka ni på morran, før jeg har rukket å få første kaffekopp og før kroppen har våknet, da vet du at det snart er jul.

Eller. Da VET du at det er jul. For ribbe spiser vi bare i jula.

Jeg kunne godt greid meg uten den også jeg, det er ikke min favoritt, men så vet jeg at når denne ribba er ferdig, da MÅ jeg smake. Og jeg vet også at jeg kommer til å like den.

Når en gris får like mye oppmerksomhet etter at den har havnet på bordet, som den fikk da den levde et lykkelig og frittgående liv på Kvitfjell og mumset i seg mask fra det lokale bryggeriet og myse fra det lokale meieriet – da må det bare bli godt, tenker jeg. At kvalitet i denne sammenheng kjennes på smaken, er jeg ikke det minste i tvil om.

Og mens ribba koser seg i ovnen i minst sju timer (etter oppskrift fra Espen Nersveen og Heia Mat) blir det god tid for meg til å pynte enda litt mer.

I år blir det julekveld i Askelien.

Dagens julekalenderglede er kortreist jul. Jul i eget hus for første gang. Det er selvsagt rart å feire jul uten et eneste tantebarn eller søsken, men vi har svigermor i hus, så litt familie er på plass.

Og så er det faktisk veldig deilig å ikke måtte reise noe sted. Ikke kjøre eller fly. Ikke bo i koffert. Ha alle julekjolene i umiddelbar nærhet.

Jul blir det, uansett versjon og variant.

Og nå lukter det jul også.

xxx

Fru Pérez

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s