Hver morgen våkner jeg av at Johann Sebastian Bachs komposisjon Air fyller soverommet, og i dag tror jeg nesten at strykerne inne i telefonen min spilte dobbelt så deilig – fordi de visste at det var siste gang i år de skulle spille klokka 0545.

Etter å ha fått løs flanellnattkjolen som hadde rulla seg inn i flanelldynetrekket (dårlig kombinasjon, blir som borrelås) for å ligge bittelitt inntil konemor og kjenne på julefølelsen, byttet jeg ut min indre bestemor med den indre tiaraen og pynta meg med kjolen fra julebordet i 2006. Og den fineste lua mi. Og gikk meget glad ut i ti minus, stjerneklart, knirkesnø og ei helt stille gate.

En arbeidsdag til, så senker freden seg over kropp og sinn.

Det er dagens julekalenderglede:

JULEFERIE.

(Og flanell. Uten det hadde jeg vært bunnfryst pga åpent soveromsvindu om natta.)

xxx

Fru Pérez