Prokrastinering

Det var dette med stress da. Hvor ble det av?? Jeg som holdt på å gå på veggen i forrige uke fordi jeg skulle gjøre alt i hele verden på en gang – og nå har det gått ei uke og jeg har ikke fått gjort en dritt. Jeg har ikke engang seriøst vurdert å få system i boden eller male stua. Jeg har nesten ikke rydda engang, jeg har rett og slett ROTA litt i stedet. Jeg har gitt blaffen i oppvask og støvsuging og hybelkaniner og klær over alt og ligget på sofan og glodd på tv, chatta med naboene på nettet og lest bok. Og du og du så GODT som det har vært!

Børresen er også fornøyd. Bare kos og tusling i skogen, årets siste badeturer og klø på magen. Og mulighet for å ligge OPPÅ i sofan. For ikke å glemme store muligheter for en liten smak av grillpølsene… Jeg er fortsatt helt  ubrukelig når det kommer til å lage mat, og spesielt til meg selv. Det er så kjedelig at til og med det å se maling tørke er mer interessant. Jeg har laget hjemmelaget pizza og fish`n chips siden kokken dro, men ellers har det gått i sushi fra Kiwi, grillpølser og koteletter uten tilbehør. Jodaaaa, jeg veeeet, jeg burde bruke disse ukene til å slå meg løs på kjøkkenet all den tid jeg faktisk bruker som unnskyldning at jeg «ikke slipper til» når Konemor er hjemme… men nei. Det blir altså ikke noe kokkelering. Det blir antagelig ikke noe av noe av det andre jeg skrøt av å skulle gjøre heller, men jeg har ikke helt slått det fra meg. Jeg SKAL rydde i boden. Frem til nå har jeg brukt som unnskyldning at det har vært for varmt til slike aktiviteter – men nå har det begynt å regne, og da går det jo heller ikke an. 
Stor i ord har jeg alltid vært, kanskje jeg burde brukt disse «friukene» til å justere litt på det istedet? 

2 kommentarer

Kommentarer er stengt.