Skyld og Skam

Alle har hemmeligheter. Jeg har en som ikke er det lengre.

Jeg har blitt voldtatt.

Det var slett ikke meningen at det ikke lengre skulle være noen hemmelighet, men vi satt i lunchen og snakket om hvor utrygt det har blitt å gå alene og at man må tenke seg om to ganger før man gjør noe, og plutselig datt det bare ut av meg. Rett i torsdagstacoen.

Selvsagt prøvde jeg å glatte over med et avvæpnende smil (mulig det var grimase) og småtullet litt, sånn som jeg pleier gjøre når noe er fryktelig ubehagelig og jeg blir stilt ansikt til ansikt med mine egne indre demoner, men selv om jeg prøvde å gjøre saken mindre enn den er så satt den i kroppen lenge etterpå. Som den alltid gjør.

Jeg var 20 år. Jeg hadde nettopp flyttet til Oslo, jeg var ung, glad, uproblematisk og blåøyd. Jeg var på byen, ble med noen nye venner på naschpiel sammen med ei venninne, ble trøtt utpå natta og fikk ei seng å sove i, kledde av meg, sovna og våknet av at han forgrep seg. Jeg strittet imot, jeg vred meg, jeg gråt og bad så pent jeg kunne, men jeg var alt for svak mot store muskler og han gjennomførte. Såpass måtte jeg jo tåle når jeg hadde kledd av meg. Det var det han sa.

Jeg fikk dratt på meg klærne, vekket venninna mi og løp ut på gata. Jeg var redd, jeg var kvalm, jeg var på gråten og jeg visste ikke hvor jeg var i en ny og ukjent by. Jeg tror faktisk ikke at jeg sa hva som hadde skjedd engang. Hun spurte heller ikke. I det jeg løp ned trappa snudde jeg meg for å se på dørskiltet. Da jeg kom hjem slo jeg opp i telefonkatalogen, kastet opp da jeg så navnet hans og sto i dusjen i flere timer. Jeg sa ikke noe til noen. Ikke før kvelden etter da jeg fortalte det til vennene mine og fikk høre det igjen – av ei jente: «Herregud, det var ikke annet å forvente når du kledde av deg?!» Jeg ringte og fortalte det til eksen min og han sa: «Åh. Du kledde av deg, ja.»

De sa akkurat det samme som jeg tenkte: Det var min egen skyld. Jeg hadde fristet ham.

Jeg sluttet å snakke om det. Jeg sto i dusjen istedet. Jeg spiste avføringspiller for å få ut dritten – bokstavelig talt. Jeg var på fest. Jeg lata som ingenting. Jeg lengtet hjem til trygge Oppdal.

Det gikk noen år før jeg snakket om det igjen. Først skulle jeg helt umotivert og uprovosert få grisebank av en på byen og så skulle jeg bli voldtatt igjen – av en jeg kjente.

Da åpnet jeg munnen. Litt. Den samme kvelden. Jeg satt på kjøkkenet og gråt på fanget til en venninne. Dagen etter snakket vi ikke mer om det. Ingen spurte heller. Ikke en gang hun som hadde ligget på samme rom og hørt ropene mine.

Jeg har aldri vært en uskikkelig jente. Litt utagerende, ja. Litt for hjertelig, ja. Litt for innbydende uten å mene noe med det, ja. Litt for åpen og litt for snill, ja – men jeg har aldri fortjent dette. Jeg har aldri fortjent at noen skulle behandle meg på den måten. INGEN fortjener å bli behandlet sånn. Jeg burde anmeldt. Jeg burde reist meg opp og ropt høyt: «JEG HAR DET SÅ INN I HELVETE VONDT, KAN NOEN HJELPE MEG!» Men jeg gjorde det ikke. Jeg gikk til psykolog men følte fortsatt at alt var min skyld. Jeg sluttet å gå der.

Voldtekt er et tema som er så vanskelig å snakke om at jeg skjønner at det også er vanskelig å spørre om. Jeg klandrer ingen. Jeg kjenner bare mens jeg skriver dette at alt kommer veltende fram og at følelsen av skyld fortsatt lever i beste velgående. Jeg vet også at mange nå spør seg hva som er meningen med å brette seg ut på denne måten. Er det ikke litt upassende? Vil jeg ha oppmerksomhet? Kjeder jeg meg hjemme alene?

Svaret er NEI. Men jeg greier ikke holde på det lengre, fordi jeg vet at jenter – hver dag – blir utsatt for det samme. Og jeg vet at mange av dem ikke tør si et pip fordi de føler skam og skyld.

Jeg har blitt 41 år. Jeg gir blanke faen i skam og skyld for noe noen andre ødela for meg. Det er mulig noen der ute føler seg truffet, men jeg har faktisk vært truffet halve livet mitt. Jeg fortjener det ikke. Jeg vil fortelle.

Jeg vil at du som jente skal vite at du ikke er alene og jeg vil at du som gutt skal tenke med hjertet og ikke med hormonene. Det er ikke LOV å forgripe seg. Det er ikke LOV å ta seg til rette i et annet menneskes liv. Det er ikke lov å IKKE vite hva man gjør mot et annet menneske!

Jeg angrer ikke på at jeg skrev dette. Jeg angrer på at jeg ikke skrev det før.

Så da er det kanskje ikke så rart om noen velger å se de rosa skyene i hverdagen?
Det motsatte hadde kanskje ikke vært til å holde ut.

Nå vet du det.
Dette var min hemmelighet.

28 kommentarer om “Skyld og Skam

  1. Pokker, du er tøff, altså!!!!!!!! Tårene renner her jeg sitter og leser. Ikke fordi jeg synes så synd på deg nå, men jeg tenker på hun ungjenta som følte at det var hennes skyld. Sender en stor klem til henne, jeg!!!!!! Og en til 41-åringen også !!!!! For at hun deler!

    Liker

  2. Jeg blir mektig forbannet på dine vegne når jeg leser dette – og samtidig veldig glad for at du har så stor overlevelsesevne og at du sier tydelig i fra, og ikke minst at du klarer å verdsette det positive og rosa i livet. ❤ Merker at jeg har egentlig ikke ord for dette, men hipp hurra for NEI til skyld og skam!!

    Liker

  3. Fine, fine du! <3 Nå ble jeg lei meg langt inni hjerteroten... Tenk at DU OG har opplevd dette, for det er søren meg altfor, altfor mange! Det er litt vanskelig å få ordene til å stokke seg helt rett, men jeg vil i hvert fall si at det å være tøff og sart på en gang er en kunst som du behersker helt enestående. Det er forjævlig at skyld og skam er så vanlig når det er overgriperne som burde sitte med alt ansvar! Takk for at du deler, Anne! God klem

    Liker

  4. Fy søren så bra at du deler! Respekt, jente!
    Det skal ikke være nødvendig å gå rundt med kyskhetsbelte og bobledress for å ha kroppen sin i fred! Argumentet om at du var avkledd, provoserte meg, men enda mer provosert ble jeg av å lese at de som visste ikke hjalp!
    En stor og varm klem til deg, og et hurra for at du har mot til å fortelle!

    Liker

  5. Hei – flott skrevet om noe helt forjævlig. Etter å ha lest en del om nachspielvoldtekter/voldtekter i nære relasjoner eller der offer og overgriper kjenner hverandre fra før så høres din historie veldig gjenkjennelig ut. «Bak lukkede dører» http://www.cappelendamm.no/main/katalog.aspx?f=10108&isbn=9788202365813 er tung, men viktig lesning. Jeg ønsker deg alt det beste, kanskje din historie kan bidra til at flere tør si ifra, ta opp kampen, snakke med sine menn, sønner og kompiser om voldtekt. Honnør og respekt til deg.

    Liker

  6. Dette var sterkt å lese !! Selv om jeg ikke kjenner deg, tenker jeg på det du har vært gjennom, og jeg holder på å gråte her jeg sitter. Det står virkelig respekt av å skrive om det på bloggen din som du gjør nå.:-) Håper du har gode mennesker rundt deg som tar vare på dg.
    Varme klemmer fra Åsne

    Liker

  7. Kjære Anne – så grusomt!
    Jeg vil bare si det til deg – det var aldri din skyld selv om du ikke hadde på et strå! Det var sterkt å lese din historie – også om hvordan du ble igjen i tomrommet, alene med skylden… Jeg er så lei meg for at du har opplevd dette!
    Flotte, sterke, inspirerende Anne – takk for at du deler!
    En stor klem til den fineste jenta – God Helg!

    Liker

  8. Tusen takk Charlotte <3 Jeg hadde strå på, forresten. Av typen truse. Bare for at ikke noen skal tro at jeg virkelig la opp til noe. Uansett, det som skjedde skulle aldri skjedd.

    Takk for at du leser og takk for gode ord!

    Stor klem ❤

    Liker

  9. Kjære deg. Som andre her blir jeg så sint når jeg leser hva du har gått i gjennom. Ingen skal være nødt til gå gjennom slikt alene.
    Sender deg mange varme klemmer og ett stort og hjertelig takk for at du våget, og orket, dele. Akkurat du har nå gjort en stor forskjell for andre.
    Du er fantastisk!

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s