Fru Dum


Jeg prøver for det meste å skrive om hyggelige ting, om artige ting, om ting som opptar meg, engasjerer meg, ting som kanskje er kjedelige for deg å lese om og ting som er mer interessant.

Jeg prøver å få til en god blanding og liker engasjement, både mitt eget og andres. Det jeg ikke er så flink til, er å argumentere. Det har alltid vært mitt svakeste kort, ved siden av det å ha minusselvtillit på egen IQ – og sammen blir disse to helt forferdelig. De lager så mye faenskap at det er til å grine av.

Til å være så smart som jeg egentlig er, er jeg altså ganske dum. Skjønn det den som vil.

Jeg har begynt å forstå dumheten min. Den eksisterer fordi jeg er ubetenksom og impulsiv. To flotte egenskaper hver for seg kanskje, men sammen er de katastrofe. At jeg også skriver dette her, er jo et klart tegn på at jeg ikke kjenner min egen begrensning på visse ting, men så er det det at jeg er ganske lite selvhøytidelig og tenker som så at det sikkert er andre dumme det ute som kjenner seg igjen, og DA er det ikke så ille. Det er godt å vite at jeg ikke er alene. Og denne dumheten skal jeg også greie å kvitte meg med sånn litt etter litt, så det er egentlig viktig å utnytte den så lenge den finnes.

Da er det verre med argumentasjonen. Der kommer jeg til kort hver forbannede gang. Jeg elsker å diskutere (og å provosere) men jeg slår meg alltid på knærne. Nåja, ikke hver gang forresten. Når jeg VET jeg har rett (nevnte jeg at jeg kan være ganske sta?) og jeg VET hva jeg snakker om, da går det greit – helt til noen vipper meg av pinnen med noe jeg ikke hadde tenkt på.

Ved å være klar over at jeg innehar disse to, dumheten og mangel på argumenteringsevne, skulle en tro at jeg også kunne bli klar over at jeg helst burde holdt munn – men den gang ei.

Det er her den tredje kameraten kommer inn i bildet. Misforstått. Det er veldig, veldig lett å bli misforstått når man elsker å diskutere, er dum og mangler argumenter.

Selvsagt er det denne misforstått som til slutt vinner kampen, gjør meg forbanna, lei meg og gir meg lyst til å slutte og åpne munnen. Som får meg til å tro jeg er enda dummere enn det jeg er og (spesielt nå i høstmørket og følsomhetshelvet) gir meg lyst til å slette hele jævla Facebook. For det er den som er verst.

Jeg har ikke lyst til å bli en av de som bare skriver på statusen at jeg baker kaker (as if!) eller trener eller forteller hvordan bæsjen til Pelle ser ut. Jeg vil for eksempel si hva jeg mener om ting! Og jeg vil vite hva andre mener om den tingen – ikke hva de mener om min mening eller hva de tror det står fordi de ikke har tatt seg tid til å lese alt – eller tillegger meg egenskaper jeg ikke har fordi de misforstår.

Ja, jeg bør tenke gjennom hva jeg skriver og hvordan jeg skriver det, men den begrensede mengden med venner som faktisk ser hva jeg skriver, burde kjenne meg godt nok til å vite hvor jeg står i forskjellige saker – og i det minste: hva som er mitt verdisyn på ting. De burde vite at jeg ikke er verken rasistisk, dømmende eller så alt for fordomsfull. Og de burde vite at jeg liker å provosere litt og at jeg liker å sette store spørsmålstegn ved ting – for å bli opplyst selv.
For mye for langt? Ja det er kanskje det. Og JA, før du engang tenker tanken; Jeg vet jeg bør tåle å bli stilt til veggs når jeg åpner munnen om ting, men det går an å holde det på et saklig og hyggelig nivå.

Jeg har vel kommet til den erkjennelsen at Facebook har blitt en sone der de heftigste diskusjonene ikke bør foregå. Det er alt for lett at folk ikke leser ting på riktig måte, og det har veldig lett for at det sporer av og blir usaklig – i tillegg til at det sitter mange og ikke tør si noe, fordi de er redde de blir misforstått eller havne i noe som er ubehagelig. Og da er litt av vitsen med en diskusjon borte. Og Facebook også, for den saks skyld.

Heretter skal jeg bare skrive sukkerspinnsøte statuser som ikke får opp blodtrykket til noen, både her og i andre medier.

Gud, så kjedelig det blir.
Dum OG kjedelig? Gratulerer med dagen.

En kommentar om “Fru Dum

  1. Kjære venn, ikke slutt med alt du sier du skal slutte med! Jeg liker dine meninger og måten de er skrevet på, du får ihvertfall smilet fram på meg, mer enn en gang om dagen. Og jeg kjenner meg igjen i alt du skriver så tenk på denne: » Det å tenke før man snakker er som som å tørke seg i ræva før man driter!!» Jeg snakker først og tørker opp eventuelt søl etterpå 🙂 Ha en gooood dag, snupp ❤

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s