Mens jeg sitter her og humper på bussen, klargjøres min kjære mamma for operasjon. Etter en ekstra runde mammografi ble hun friskmeldt men skal likevel fjerne en kul som har vært der en stund uten å plage noen. Da hun kom på sykehuset i går og tok prøver før operasjon, kom kontrabeskjeden: du har kreft.

Hvordan ER dette mulig? Først får hun beskjed fra en eller annen mens hun venter på resultatet av mammografien, at det ser stygt ut. Så får hun beskjed om at den ene prøven er HELT fin men at de ringer henne med de andre svarene på mandag. De ringer ikke før sent tirsdag og får en hel familie til å sitte på do med nervøs mage i flere dager. Når det så blir dags for operasjon, får hun beskjed om at hun har kreft likevel? Det skal da for helvete ikke gå an å gjøre slikt?!

I lys av alt som har kommet frem om folk som har blitt feilbehandlet og fått stilt feil diagnoser burde jeg vel ikke være overrasket, men jeg er det likevel. Det er MENNESKER dette handler om! Det er redsel, frykt, kjærlighet og smerte – alt på en gang, det MÅ gå an å endre rutiner! Det er så mange jeg har hørt om som kjenner noen som har fått beskjed om noe men så får en kontra like etter, fordi de har sjekket feil prøver og blandet mennesker og journaler og lagt folk sine liv i grus.

Jeg vet helsevesenet har alt for mye å gjøre og er alt for underbemannet og jeg synes uendelig synd på dem fordi de ikke får gjort en god nok jobb, men FAEN altså. Noe MÅ gjøres! Helsevesenet MÅ få flere folk, bedre rutiner, bedre apparater og bedre lønn – de har jo en av de viktigste jobbene i landet vårt!

Vi vet jo ikke om kreften har spredd seg og jeg ber til alle guder og engler og tusser og troll og sorte madonnaer jeg vet om. INGENTING skal skje med min mamma. Min mamma som er så elskverdig at hun i ettertid tror hun misforsto legen da han ringte henne og fortalte at hun var frisk. Hvor mange måter kan man misforstå sånt på? Og hvor mange måter er det en lege kan fortelle folk A eller B på? Det som er positivt er jo at hun slapp å grue seg og slapp å gå i to uker og tenke at hun har kreft, for selv om brystkreft ikke er den verste kreften å få, er det likevel en belastning. Min mamma som “HELDIGVIS hadde bakt kaker før hun dro på sykehuset, ettersom hun plutselig måtte være en dag lenger og vi barna kommer i 60-årsdagen hennes i morgen!”

Jeg skjønner nå hvem jeg har arvet den positive tenkemåten etter.
La oss nå bare håpe at alt positivt er på hennes side.

Jeg holder pusten og ber. ♥

Redigert kl 10.35: Operasjonen er over, mamma er våken og det var KUN kulen – ingen spredning! Jeg vet ikke helt om jeg tør stole på dette etter at de allerede har bommet en gang, men det er i alle fall GODE nyheter og jeg kan puste igjen!

God made a wonderful mother,
A mother who never grows old;
He made her smile of the sunshine,
And He molded her heart of pure gold;
In her eyes He placed bright shining stars,
In her cheeks, fair roses you see;
God made a wonderful mother,
And He gave that dear mother to me.

Mamma♥