Fru Frisyrsalong


Første gangen jeg var min egen frisør, var dagen før bryllupet til mamma og pappa. Jeg var fem år og hadde langt hår, men skulle så veldig gjerne hatt pannelugg. Jeg har tydeligvis aldri vært særlig uimpulsiv med dårlig tro på at jeg IKKE får til noe selv, så jeg fant frem saksa og klippet i vei. Det ble vel ikke akkurat som jeg hadde sett for meg, og da mamma oppdaget hva jeg hadde gjort, var det bare å fortsette jobben. Jeg ble HELT korthåret. Og da snakker vi KORT. Jeg ser ganske morsom ut på bildene fra bryllupsdagen deres, lang grønn kjole med hvite blomster, og skamklipt hår.

Jeg lærte jo ikke av den gangen, tvert imot. Jeg fortsatte frisørgjerningen i det små og uten saks, gjerne på andre – og hadde frisYrsalong på badet. (Selvsagt hadde jeg skilt på døren, men var vel ikke like stø i rettskriving den gangen som nå.) I min frisyrsalong kunne alle komme, og de fikk krøllet, gredd, fønet og flettet håret i «fantastiske» formasjoner. Mammas pose med krøller og spenner ble flittig brukt på nabojentene, og gjerne med dusjhette utenpå – for å få «fantastisk hår».

Da jeg fikk lov til å gjøre noe med mitt eget hår i forhold til farger og krøller, var jeg ikke sen om å prøve det meste. Det virket som om jeg prøvde å ta igjen alle de årene jeg IKKE fikk lov til å gjøre noe. At jeg ikke ble frisør er jo et under, men jeg tror på den andre siden det er bra for folk at jeg ikke ble det. Jeg vil nemlig se raske resultater – og det harmonerer ikke helt med frisøryrket, der farger gjerne skal virke litt og den siste finstussen skal tas.

Jeg fortsatte like så godt med meg selv som beste kunde. Kort hår, langt hår, barbert, asymmetrisk, hønekam og krøller. Og den fargen jeg ikke har hatt, tror jeg nesten ikke finnes. Her har det vært hele spekteret fra svart til hvitt og alle fargene innimellom – rødt, lilla, grønt, blått.. Ja i det hele tatt. Jeg mangler faktisk ROSA, og jeg var på vei en gang, påvirket av mitt store idol Boy George på 80-tallet men jeg tror ikke det passet inn i stilen min den gangen for det ble aldri noe av. For alt må jo for guds skyld matche! En dag uten matching av farger er en dag jeg like så godt kan la være å stå opp.

Før jul var jeg litt gal, etter mange år med langt blondt hår. Jeg ble korthåret og brunette. Det korte håret kan jeg leve med men det ble for mørkt. Jeg ER ikke en mørk person (selv om jeg fikk fantastisk blå øyne!) Klærne passet ikke lenger, matchingen ble feil og i det hele tatt ble jeg litt forvirret. Løsningen ble skjerf. Skjerf i alle regnbuens farger rundt hodet. Både for å skjule den mørke fargen og for å skjule etterveksten som etter hvert snek seg frem. Og er det noe jeg misliker mer enn at klærne ikke matcher, så er det ettervekst! Jeg får helt fnatt av det.

I og med at min frisør er ute i mammaperm og jeg har bestemt meg for at jeg ikke stoler på andre enn henne, er det jo heller ikke bare bare å få gjort noe med sveisen. Hva gjør fru Perez da? Joda. Hun stoler på den som er nærmest etter frisøren: seg selv. Badet i Askelien var i går gjort om til frisyrsalong, jeg blandet og masserte, bleket og skylte og fønet og farget og hadde ståltro på at den fine mørke blonde fargen skulle åpenbare seg.

Resultatet? Rødt hår.
Og fortsatt skjerf rundt hodet.

Det et bare å gratulere.

3 kommentarer om “Fru Frisyrsalong

  1. «Ler» Så fantastisk innlegg. Å jeg ler ;D
    Vel har jeg hatt håret mitt i de fleste farger bortsett fra rosa og blått, men er nok ikke like ivrig på forandrings fronten som det du er.
    Takk for et hærlig innlegg og en god latter 😉

    Liker

  2. Hei igjen og takk for enda flere flotte serveringer med din fargerike bruk og flotte sammensatte bokstaver. Du forteller så utrolig godt om hva en kan finne av farger, også innvendig, med dine ord.

    Nå har jeg humret meg gjennom de innleggene jeg ikke tidligere har fått med meg, siden du ble en av de jeg følger. Jeg er enda mer sikker i min sak, angående tanker om et fargerikt menneske, innvendig som utvendig. Det er herlig at en kan finne slike kontraster blant oss mennesker. Og de finner en mange av, om en tar seg tid til å se etter. Noe det forresten kan leses mer om i mitt siste innlegg. (Det var reklamen)

    Fortsett med dine «kunstneriske krumspring» når det gjelder deg som menneske og deg som blogger, jeg stortrives med tyde dine vel sammensatte bokstaver. Et kunstverk, spør du meg.

    Ha en fin dag med inspirasjoner til flere slike innlegg, som gjør at den mest negative bare må få et positivt drag over dagen. Og livet. Slike trenger vi flere av.

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s