Fru Nasjonalfølelse


Hurra for 17. Mai! Jeg tror det er en av de beste dagene i året, sett bort ifra julaften og bursdagen min. Det kiler i magen kvelden før, som det har gjort siden jeg var lita. Selv om jeg nå har blitt stor og for så vidt vet hva som skjer på dagen, er det likevel spenning og forventninger.

Jeg blir så lei meg når folk sier de hater 17. Mai og synes det bare er stress og mas. Jeg kan til en viss grad forstå at småbarnsforeldre har det travelt med å få alt til å henge sammen, men det hjelper faktisk ikke – man KAN ikke HATE 17. mai. Den er alt for historisk opg gledelig til å hate. Og denne dagen er jo først og fremst barnas dag, og hvis foreldrene viser tegn på at det er noe av det verste de vet, vil jo det smitte over på barna! Tenk alt de lærer på skolen om denne dagen, hvor mye de øver på å gå i tog og vifte med flagg – ikke la surheten over at du må stryke bunadsskjorter lage sur stemning hjemme! Den skjorta kunne du strøket tidligere.

Nå har ikke jeg verken barn eller bunadskjorte, men det betyr jo ikke at jeg ikke har opplevd maset fra foreldre eller ikke observert hvordan folk er. Det er merkelig at en dag hvor vi skal feire hvor heldige vi er som bor i et fritt og rikt land, av noen blir ødelagt av sure miner på grunn av stress og mas. Akkurat som jula. At folk gidder. De har ikke andre enn seg selv å skylde på, det er snakk om prioriteringer.

Og så jeg som bare skulle blogge rosa skyer heretter! Der rotet jeg meg inn i noe med en gang. Men det er jo ikke for å være slem, det er heller for å få folk til å stoppe opp å tenke på hvor de legger kruttet sitt. Man har tid til det man vil! Og så er det kanskje snakk om det kjedelige ordet barneoppdragelse også, oppi det hele. Lar man barna styre hverdagen, er det vel ikke rart man blir stressa.

Vi feiret dagen på en litt annerledes måte i år. Vi pleier å arrangere champagnefrokost som strekker seg ganske så langt, men i år gikk ikke det på grunn av såkalte voksenforpliktelser i dag. Vi var oppe tidlig, pyntet oss og hagen, laget en nydelig frokostlunch, skålte i champagne og gråt til barnetogene, bunadene og alle de vakre sangene på tv. Vi skulle egentlig opp til Asker en tur men bussen kom aldri så vi rigga oss til i sola på terrassen og avsluttet dagen med en real BUZZ-kamp. En utrolig behagelig måte å feire dagen på, den anbefales! Ikke rart jeg ikke skjønner hvorfor folk stresser kanskje. Det var ikke noe som minnet om stressgener i kroppen min i det hele tatt i går – i alle fall ikke før jeg skulle legge meg, noe som er helt typisk.

Jeg overlevde natta, alt er fint i dag, sola skinner, jeg lover å ikke ha kritiskbrillene på resten av uka og jeg lover også at jeg skjønner at det ikke alltid er så lett som det jeg prøver få det til å virke. Men jeg mener likevel at det er opp til de voksne å skjerpe seg litt. Det er fremtidens generasjoner dere har ansvaret for – de skal kunne sin historie, de skal ha noe å glede seg til i fremtiden og de skal kunne oppføre seg blant folk i tillegg.

Ha en fin dagen derpå! 😉

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s