Fru Skravleguri


Åhh, som jeg gleder meg til den morgenen jeg våkner, står opp og tusler inn på badet uten å tenke over temperaturen på gulvet i gangen, slå på P1 og høre at de sier «det er 17 varmegrader ute, trafikken inn til Oslo flyter fint og det ser ut til å bli en strålende sommerdag i kongeriket Norge!» Jeg tror av alle meldinger på radio er de i denne sjangeren de aller beste. Du vet, når du bare tar på et skjørt og en skjorte, putter de brune bena i et par lette sko, kaster veska over skuldra, setter på solbrillene og går ut i verden. Helt uten å tenke over om du burde ha med deg paraply, hansker eller skjerf.

Det er rart hvor mye sterkere denne lengselen blir jo nærmere sommeren vi kommer? Kan vi ikke bare smøre oss med litt mer tålmodighet, eller har vi allerede gjort det så lenge at nok er nok?

Jeg sitter og ser på bilder fra tidligere somre og kan ikke forstå hvordan hagen vår noen sinne skal kunne bli fin igjen. Etter at veiarbeidet tok pause i desember og snøen kom og la seg tung over og skjulte all dritten byggingen fører med seg, ser det nå ut som Hiroshima utenfor døra. Alle de gamle buskene våre er borte, morelletreet lever ett eller annet sted i trehimmelen og skiferhellene som lå utenfor er knust og så full av jord og skitt at vi ikke er sikker på om de er der engang. Jeg lukker øynene hver gang jeg går ut og inn og prøver å ikke tenke over at jeg burde støvsugd to ganger om dagen for å unngå at Pelle drar med seg sand inn på de mest utenkelige steder. I tillegg titter alt søppelet som ble til da vi la nytt tak i fjor høst, frem. Herlig! Helt fabelaktig nydelig er det! Åhh, så positiv jeg er i dag!

Som en liten antydning til flaks i hverdagen har Gutta fått seg bil med hengerfeste og det gjør meg så glad at jeg overser det faktum at det er en Ford de har fått seg. Så krysser vi bare fingrene for at homoer kan kjøre med tilhenger. Det er jo ikke sikkert, du vet, det er jo så stor forskjell på homoer og heteroer på alle andre måter, i alle fall i følge NKM og HNH (som ikke fortjener å få navnene sine på trykk i min blogg) at vi jo ikke kan ta dette for gitt heller. Jeg vedder forresten hele sommerens grillpølsebeholdning på at unevnte damer (Jeg vet, det var et for fint ord på dem, men ettersom jeg er snill pike kan jeg ikke skrive for eksempel møkkakjerringer. Jo det kan jeg!) rettelse: unevnte møkkakjerringer IKKE kan kjøre med tilhenger. Jeg tviler faktisk på at de har lappen engang, så lite som de kan om kjøreregler for hva som er akseptabelt å si om andre mennesker og ikke. Jeg skulle virkelig ønske at den dritten de lirer ut av seg er for å provosere, men fornuften min sier noe annet. Det er et underlig fenomen, det der at de som blant annet sverger til en religion der noe av hovedbudskapet er nestekjærlighet, klarer å slå en hel folkemengde til jorden bare ved å åpne munnen. Jeg håper de snubler i en brennende busk og får noen steintavler i hodet samtidig.

Vel, man skal ikke bruke energien sin på uvesentlige mennesker, noe mer bortkaster finnes jo nesten ikke? Og nå har jo jeg brukt hele bussturen på å skrive om ingenting egentlig. Snakk om å ha munndiarè – men i fingrene?

Jeg sier som direktøren for strategi og marked her på jobben: Fred og solskinn!

God onsdag! 🙂

2 kommentarer om “Fru Skravleguri

  1. Herlig!! Og vi som kjenner deg vet jo dette med deg og munndiare, så diareen i fingrene måtte jo bare komme en dag:) Mine kjedelige morgener her i huset, blir en tanke lettere av dine blogger:) Ha en fortreffelig, positiv dag:) Klem

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s