Fru Forever Positiv


I går var en av de verste dagene jeg har hatt på lenge. Å dra hjemmefra når Pelle hadde vondt, var helt forjævlig selv om konemor var hjemme hos ham. Hun tok ham med bort til veterinæren (som gudskjelov holder hus 200 m fra oss) og han greide ikke gå dit engang, han bare hyla. Krummet ryggen, skalv og virket helt kraftløs i bakbena. Og her satt jeg på jobb og prøvde å holde maska.. Han fikk en dose smertestillende og ble hos dyrlegene hele dagen – og ble levert på døren rett før jeg kom hjem. Måten Maud og Lene på Vettre Dyreklinikk behandler oss og Pelle på er bedre enn alle leger og veterinærer jeg har vært innom tilsammen i hele mitt liv. Snakk om å føle seg ivaretatt og fulgt opp og ikke minst – brydd om!

Da jeg kom hjem satt han stolt og glad i sofaen og var tilsynelatende like frisk og rask som han pleier være. Halen virket igjen og gikk som en propell og jeg ble overøst med våte hundekyss. (Ikke på munnen, der går grensen selv for meg, uansett hvor rent noen påstår det er i en hunds munn. Han vasker tross alt lille-Pelle med den samme tunga.) Vi gikk en liten tur før jeg hentet medisinen hans på apoteket og tornadovasket hele huset inkludert oppvask og klesvask og middagslaging. Tydeligvis mye oppdemt frustrasjon som måtte ut etter å endelig kunne slappe av litt.

I dag er han sitt gamle jeg, men det jeg nå begynner å lure på, er jo om han faktisk har hatt vondt lengre enn vi har forstått. Jeg har lest alt jeg kommet over om syringomyeli på nettet, og det begynner jo dessverre å bli en del, og det er mye vi har tilrettelagt for ham som vi ikke har tenkt over er tilrettelegging engang. Som å ha en puff ved sofa og seng sånn at han kan gå opp og ned som han vil, ikke tvinge ham til å gå når han har «slått seg vrang» på tur og ser på deg med et bedende blikk som sier “ta meg opp, vææærsåsnill!”, ha seng med høy kant for at han kan ligge med hodet hevet og flere sånne små ting i har gjort uten å tenke over det. Har han faktisk hatt vondt de siste tre årene? Bare tanken gjør meg helt kvalm. Vi skal prøve at vi kan for å la ham ha et godt liv, men jeg synes ærlig talt han skal slippe å bli en slave av sterke medisiner over alt for lang tid. Aporopos hundehold og hundevett, her er en god artikkel fra Rådet for Dyreetikk for dere som er interessert.

Nå skal vi prøve Neurontin (og en ting til jeg ikke husker hva heter) en stund, så får vi se om det blir noen forandring. Han har fått beskjed om å holde seg i ro i helga, og jeg må jo bare le oppi det hele. Holde seg i ro, eller? Pelle Propell? Gudd løkk. Men jeg lover, vi skal prøve.

I kveld skal fruene møte de skamløse søstrene fra Møre, og det gledes! En fantastisk gjeng jenter fra det som en gang var mitt andre hjem, den lille bygda Tingvoll. (Jeg liker meg i små bygder jeg?) Pluss noen «utskudd» som har kommet til underveis. Det er alltid like morsomt og godt å møte dem, og som jeg har skrevet før: selv om jeg har bodd her på Østlandet i snart halvparten av mitt liv, er den tryggheten og det samholdet jeg føler når jeg møter mine sambygdinger, om det er fra fjell eller fjord, helt enestående.

Nå om dagen er denne tryggheten noe jeg virkelig lengter etter.

Ha en strålende dag der ute! På bildet ser dere sola skinne over Konglungen – nå er det vår!
(Og dette er akkurat hvor langt man kan skrive på mobilen på vei fra Vettre til Youngstorget. Så vet du det også!)

6 kommentarer om “Fru Forever Positiv

  1. Jeg blir så glad når jeg leser innlegg av sånne som deg. Du bryr deg virkelig om hunden din, og har ikke hunden kun på dine egne premisser. Du innser også at en dag er kanskje nok nok, istedenfor å medisinere ihjel og ignorere stadig tydeligere symptomer. Jeg er ikke et sekund i tvil om at Pelle ikke kunne fått det bedre hos noen andre. Og med din tankegang og vilje, så er jeg helt sikker på at Pelle har lang tid igjen sammen med deg! Det er også godt å lese at han var sitt gode gamle jeg igjen på ettermiddagen. Da vet man hvertfall at smertestillende og behandling hjelper, og det er en trøst om ikke annet.

    Lykke til videre og gi Pelle en stor klem. Jeg følger gjerne med i bloggen din fremover på hvordan det går med han 🙂

    Liker

  2. Hei!
    Må bare henge meg på hyllesten til damene på Vettre Dyreklinikk 🙂 Maud og Lene har verdens største hjerter både for dyr og mennesker – de gjør hverdagen for oss som har syke dyr litt lettere.

    Vi har også en syk hund, men ikke så alvorlig som Pelle. Føler veldig med dere – livet er tungt når de kjære gullene våre lider.

    Håper Peller får hjelp slik at hverdagen blir lettere og livet på Vettre igjen blir en dans på roser 🙂

    Rita

    Liker

  3. Takk for alt du deler – og lykke til med Kjære Pelle… Det gleder meg stort å lese at han har god effekt av medisinene, og at du griper våren og alle dens gleder…
    Klem 🙂

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s