Fru Søndagskos


For en avslappende helg! Jeg tror jeg har sovet over halvparten av den, og burde ha dårlig samvittighet for at jeg ikke har gjort noe som helst fornuftig, men har jeg det? Nei. Jeg har ikke engang vært ute og samlet fregner i sola. Det er tydelig at kroppen trengte hvile, i går sov jeg tre ganger på dagen før jeg la meg tidlig og sov 12 timer i natt. (Mulig den sovinga i går hadde sammenheng med et særdeles hyggelig lag med Snubleklubbens Skamløse Søstre på fredag, men uansett hadde jeg nok gått litt ned for telling. Det var kanskje greit å ha noe annet og skylde på.)

Og lille Pelle purker ved siden av meg, i last og brast og tykt og tynt. Ser han at jeg er på vei til å gå og legge meg, kommer han snikende og kravler inntill, trekker pusten dypt og puster et lagt tilfreds sukk før han sovner. Nå går han i tillegg på medisin og jeg (i mitt enfold?) synes faktisk det hjelper. Han klør ikke så mye som han pleier, og bare det gjør meg varm i hjertet. Men angsten ligger der på lur, bare han skvetter eller ser rart på meg (som han alltid har brukt å gjøre, jeg er jo litt rar så jeg skjønner ham jo.) er jeg DER med en gang, full av bekymring for om han har det bra.

I dag er det jazz i høyttalerne, god kaffe, hettegenser og tøfler og bare kos. Konemor fikk den nye kokekboken til Renèe Voltaire om rawfood i bursdagsgave, og har sittet dypt konsentrert og lagt planer for både det ene og det andre. Jeg gleder meg allerede! Jeg gleder meg også til sommer og sol og som du kan se på bildet har jeg sittet og sett i bilder fra i fjor og drømt meg tilbake til varme dager, sjø, båtturer og lave skuldre. Bildet er fra en båttur til Ringholmen på Nordmøre. Møre er vårt sommerparadis nr 2 (nr 1 er faktisk her hjemme – ingenting er som Askelien på den tiden av året, sorgløst, varmt og folksomt.)

Vi trenger å tenke på noe sorgløst nå kjenner jeg. Ta på oss drømmehatten og koble ut litt. Det triste med den gode drømmen er at uansett hva jeg dagdrømmer om, er usikkerheten om vi har Pelle med oss eller ikke, tilstede. Jeg er jo langt i fra den som tar en eneste sorg på forskudd, men av en eller annen grunn skjønner vel selv jeg at nå er det alvor. Og det er like greit kanskje, å forberede seg litt. Jeg er ikke så flink til å gråte (JO – for bryllup og dyremishandling, men ikke når det gjelder meg selv), men jeg kjenner det ligger et stort verdenshav bak hvert øye og venter på å gå over bredden.

Oppi alt det triste er det en del mennesker der ute som gjør livet lyst og godt! Jeg har familie og venner som bryr seg og som jeg aldri ville vært foruten, og jeg har ukjente venner som leser bloggen min og som legger igjen de koseligste ord i verden. TUSEN takk til dere! Det er når jeg leser deres kommentarer jeg skjønner at jeg ikke er helt på en annen planet fordi jeg er lei meg pga det med Pelle. Og det er mye på grunn av alle deres fine ord at jeg fortsetter å skrive om alt dette fjaset som er en del av livet. Takk!

Jeg har til og med fått to blogawards denne uken, og det er i alle fall hyggelig! Den ene er fra Fru Storlien og den andre er fra Kjersti. TUSEN takk til dere – ikke bare for awarden, men også for at dere alltid har gode ord å komme med! Jeg skal sette meg ned og «fullføre» awarden og sende den videre, men i dag er ikke helt dagen for det kjenner jeg.

Nå skal jeg ta med meg lille P ut i sola, tusle en tur og dra litt pollen godt ned i lungene, kysse min kone og nyte resten av helga.

God søndag! 🙂

En kommentar om “Fru Søndagskos

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s