Fru Smågodtdronning


Jeg kom til å tenke på noe da jeg var på Kiwi`n min her i sted. Hylla med smågodt sto rett foran meg, og jeg funderte på å ta med en liten dose hjem. Jeg så på prisen, som var 10,- hektoen (eller hva nå smågodt måles i?) og så slo det meg at hvis dette, som i akkurat her og nå, hadde vært for 30 år siden, hadde jeg kunnet prisen på smågodt i ALLE butikkene i min nærhet! OG i tillegg visst hva de hadde i alle de små boksene. Alle pengene jeg fikk på den tiden, ble regnet i godteri. En krone var fire bugg – eller ti små, grønne, sure drops i løs vekt.

Da jeg var lita hadde pappa en liten kiosk. «Kinokiosken» ble den kalt, en rødmalt liten brakke som sto rett på andre siden av veien for den gamle kinoen (som brant ned for noen år siden, det var en trist vinternatt, det.) og derav navnet. Den kiosken var mitt Nirvana. Vi fikk selvsagt ikke godteri på andre dager enn lørdager, men den gleden jeg følte når jeg fikk en femmer av mamma, sykla bort på Auna (som sentrum kalles) strakte den da allerede ganske lange kroppen min opp på tærne, stakk hodet inn i luka og møtte smilet til en av de vakre damene (de var jo bare jenter, men for en 10-åring var de voksne damer – med utringet t-skjorte og langt hår – ikke rart man ble som man er..) som bøyde seg frem og spurte hva jeg ville ha, det var lykka i livet.

Under glassplaten, som man virkelig måtte stå på tærne for å få sett, var det små bokser med smågodt i. Og den evige tenkingen når man skulle «bestillle». To av den, tre av den, tre av den, nei forresten FIRE av den, tre av den – «Hvor mye har jeg igjen for nå?» – et par runder til med to av den og tre av den, før man fikk herligheten i hendene: En hvit kremmerhuspose i papir, fyllt av heksehyl, teaputer, salte frosker, grønne bomber, karamellputer og lakris. Og ikke lov til å smake på før man kom hjem.

Jeg har to mindre søsken, og hun i midten er av den typen som bruker LANG tid på en sånn liten pose, og gjerne sparer litt slik at hun har litt ekstra neste helg. Jeg derimot, jeg kosa meg med den første biten – før alt forsvant i ekspressfart mellom de litt for store nye tennene mine. Og hva gjør man da når posen er tom? Jo, da smisker man med lillesøster som man VET har mer på lur. Hun prøvde å gjemmme det for meg, men jeg fant det som regel likevel. Og selv om jeg vet at hun slikket på noen av dropsene før hun gjemte dem, sånn for sikkerhets skyld, stanset ikke det meg. Vi var tross alt i samme familie. Og godteri er godteri! Noen ganger tror jeg kanskje JEG slikket på godteriet hennes, fordi jeg visste at hun ikke ville ha det når jeg hadde vært borti det. Der er forskjellen på oss. Alt går i grisen.

Jeg husker enda lukten i kjelleren i huset ved siden av kiosken, der alt godteriet ble oppbevart. En blanding av rå kjeller, jord og sukker. En fantastisk lukt! Og så populær som jeg følte meg når noe av det godteriet som hadde gått ut på dato, havnet i boden i kjelleren hjemme hos oss! Datomerking var HELT uvesentlig, saken var den at det faktisk var kartonger med god gammeldags BUGG og esker med sjokoladen «Tre musketerer» (som jeg egenlig ikke likte men spiste likevel) som sto der nede og fristet. Det vil jo være å underdrive at jeg ALLTID spurte om lov til å ta noe der nede, for plutselig en dag var det tomt og jeg skjønte i alle fall IKKE hvordan det kunne skje.

Takket være min kroppsbygning og mitt aktivitetsnivå var det aldri noe av dette godteriet som satte seg fast og dannet sideflesk. Det kom litt senere, da jeg sluttet med friidrett, fotball, håndball, jazzballett (som jeg ALDRI fikk til!) svømming og porselensmaling (?) på en gang – samtidig som jeg fortsatt var en liten godtegris. Men, som sagt tidligere: Min kropp er et tempel for kulinariske opplevelser. Ikke det at det er mye kulinarisk over en pose smågodt, men GLEDEN over å putte noe godt i munnen, er den samme som når jeg nå spiser et deilig måltid mat. Jeg kjøper fortsatt litt smågodt i ny og ne, men det smaker ikke som det engang gjorde og blir alltid liggende i skåla til det er så hardt at man kan slå ihjel hverandre med det.

Hull i tennene? Neida. Ikke det heller.
Alt var bedre i gamle dager. Ikke ble barna feite og ikke fikk de hull i tennene. Gudene vet hva som har skjedd på veien, men det har vel sammenheng med regler og rammer for NÅR det er tid for godteri og ikke. Heldigvis er det ikke alle som bare får dytte i seg det de vil når de vil, men med tanke på hvor mange som har sukkerrelaterte sykdommer og fedme, er det verd en tanke å innføre salg av godteri kun på lørdager. Eller dekke for de store tårnene som står der. De gjemmer jo snus og røyk, og salget har gått drastisk ned, så hvorfor ikke prøve det på sukkerholdige varer også? Ikke det at det skal reguleres fra oven, alt som er farlig for oss å dytte i kroppen, men vi klarer jo tydeligvis ikke å regulere det selv! Og det ER jo ikke rart at barn slår seg helt vrang foran kassa i butikken, når ALT som finnes av herligheter står der som man blir stående sulen i kø og vente på tur.

Jeg kjøpte i alle fall ikke noe annet enn en toliter med is og et par bananer. Peanøtter og karamellsaus hadde jeg fra før. Ikke lørdag sier du? Vel, så lenge det står der og frister, greier ikke JEG å unngå at noe blir med hjem – selv om de prøver å få meg til å kjøpe slappe knaskerøtter og tørre sukkererter i stedet.
Særlig.

God mandag! 🙂

4 kommentarer om “Fru Smågodtdronning

  1. Snakk om å gå rett tilbake til barndommen:) Kinokiosken burde vært en vernet bygning!! Ser det så godt for meg, der vi stor på tærne og pekte på alskens godterier!
    Det var tider det, Anne:)

    Liker

  2. Åååå nå brakte du mange gode minner tilbake! To av den, fem av den og tre av den! For ikke å snakke om de supersalte superbombene i egne poser, jeg savner de ennå og kjenner lukten i nesa og smaken i munnen. Lykkelig barndom! 🙂

    Liker

  3. Fantastisk!! Kjenner lukta som om det var i går! Spiser fortsatt smågodt, men smaker ikke som det vi fikk på kinokiosken;)

    Liker

  4. Ahhh, kremmerhus med godterier; lykke! :o)) Og at ikke de som ekspederte «tre av dem og fire av dem» ble litt smårare, skjønner ikke jeg! Hehe!

    Finfin tirsdag til deg :o)

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s