Fru Vannløs


Ja så har vi prøvd DET også. Vannet vårt er fortsatt borte, og det er lite med hjelp å få fra anleggssjefen som har ansvaret for elendigheta. Han er så VELDIG opptatt med andre ting, at han ikke har tid til å ringe tilbake til oss «hele tiden». Det er greit det, og ha det travelt, men hvor travelt har man det i femtia, når alle arbeiderne har gått hjem for en time siden og to fruer sitter i huset sitt uten vann på andre dagen? Hvor vanskelig er det å sende over en rørlegger? Og HVOR vanskelig er det å være høflig og mane frem LITT forståelse for en vanskelig situasjon?

Når de bygger rett utenfor døra vår og IKKE beskytter eller legger varmerør ved vannledningen slik at den fryser, og i tillegg sier at «sånn kommer det til å bli til desember når muren er ferdig, dere må la vannet renne så lenge sånn at det ikke fryser», da kan dere vel tro det går ei kule varmt her i Askelien? Det er mulig det er en STOR jobb å få på noe beskyttelse på det lille vannrøret, men når det ender med at vi må dusje og hente vann i ANLEGGSBRAKKA, da synes jeg igrunn det har gått langt nok! Hadde det enda ikke vært den der nonchalante holdningen, som får oss til å føle oss som to plagsommme drittunger, hadde dette kanskje ikke vært så ille, men når man ikke får verken tilbakemeldinger eller hjelp, da går det for langt. Det skal da for pokker ikke gå utover oss at de jobber i gata her? De må GJERNE stenge av vann og fjerne ledninger og alt som er, men det MÅ gå an å si fra på forhånd og INFORMERE de som blir berørt, FØR de gjør ting – ikke fem minutter før, eller etterpå.

Heldigvis kom det en trivelig arbeidskar på døra her, som hadde hørt om situasjonen vår og var helt fortvila på våre vegne . Takk til ham for at vi fikk nøkkelen til anleggsbrakka og fikk oss en etterlengtet dusj etter helgens festligheter og hestekjøring. Ikke det at vi har gått rundt og stinka, men jeg synes at det blir dobbelt så ille å ikke ha vann, når man blir behandlet som fjols og ikke får gehør for det vi sier i det hele tatt.

Man skulle tro at folk som jobber med vei og anlegg har litt mer forståelse og engasjement for alle som blir berørt mens jobben står på, særlig når de holder på en halv meter fra husveggen. Jeg gleder meg til de er ferdige, for jeg er sikker på at det kommer til å bli kjempefint utenfor her, men tråkker de feil EN gang til (det er nemlig ikke det eneste som har skjedd) da kommer jeg til å ta frem den store STORE stemmen. Det er måte på hva man skal finne seg i!

Heldigvis har vi ved og strøm og en liten sjokoladebit. Vi må jo bare ha litt galgenhumor oppi det hele, vi så muligens litt gærne ut der vi løp bortover veien på vei til dusjen, i stillongs, toppluer og dunjakker, med vannbøtter og håndklær over skuldra!

Vi får leve i håpet om at vannet er på plass i morgen – både for vår skyld og for anleggssjefens.

GOD mandagskveld! 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s