Fru Sommersøndag


En deilig helg er over, sommer, sol og bare idyll. Det å tenke på at vi neste søndag på denne tiden ligger og peser i 36 varmegrader på Costa de la Luz, er helt fabelaktig å lengte til, selv om det er herlig her hjemme også nå! Jeg liker meg best når det er rundt 25 varme, men jeg tipper at jeg overlever Spania i år også, uten nevneverdige problemer.

I går fikk jeg hyggelig kusinebesøk ute på terrassen, med jordbær, kaffe og noen timer med skravling. Jeg er en skikkelig familiejente, og det å være sammen med slekta, enten de er 2 eller 80, er noe jeg setter stor pris på. Det er bånd der som kjennes på en helt spesiell måte, selv om man ikke møtes mer enn en gang i året. Nå som ferien står for tur, gleder jeg meg til å være sammen med foreldre, svigerforeldre, søsken og svigersøsken, tantebarn, søskenbarn, besteforeldre, tanter, onkler og perifere slektninger. Det er jo ikke så ofte man ser hverandre, og selv om det å ha ferie også er å ha alenetid bare konemor og jeg, er det også godt å gi av tiden sin og være sammen med og hilse på de vi sjelden ser. Det er viktig å ta vare på familien, det er jo den eneste man har, og den dagen man står der og trenger hjelp, vet man alltid at det er noen å gå til.

I dag har vi hatt en deilig dag ved Lysern i Ytre Enebakk. Voksne og barn i skjønn forening, og Pelle fikk kjørt seg skikkelig med tre krabater som ropte fra hver sin kant for å leke og gå tur. Jeg vet det egentlig ikke er lov til å stole så mye på hunden sin at man kan si at det er helt uten porblemer å la dem leke uten og følge med hele tiden, men jeg sier det likevel. Jeg tror aldri jeg har hørt Pelle knurre mot noe annet enn den store sommerhatten min, og det var før han fikk hilse på den og skjønte at den ikke var skummel. Jeg har aldri møtt en hund som er mer glad og harmonisk sammen med barn (og voksne) enn han. Selvsagt har vi alltid et øye på det som skjer, men det vi sitter ikke klar til sprang for å gripe inn i noe eller kjefte eller fortelle noen at sånn og sånn kan man ikke gjøre. Gi Pelle en ball eller en pinne og han er bestevennen din for resten av livet. Barn flest skjønner hva de skal gjøre og ikke, de som ikke skjønner det bør få litt bedre opplæring av foreldrene sine. Og hysteriske foreldre gjør barna sine så store bjørnetjenester at jeg ikke engang kan begynne å skrive om det, for da kommer jeg ikke til å stoppe før i morgen tidlig.

Nå har søndagsfreden senket seg over Askelien. Lavkarboregimet fungerer fortsatt, vi er kjempeflinke og går ned litt hver dag føles det som. Det er MORO å kle på seg om dagen! I tillegg til å være flinke med maten har jeg i helga også fått malt ferdig den gamle tallerkenhylla som pappa laget på sløyden, samt to blomsterpotteskjulere som bestefar har laget. Nå skal de bare pusses litt, så er det opp på veggen. Jeg gleder meg til å «flytte inn i» hylla, den kommer til å passe perfekt på tømmerveggen med kokeboka til Henriette Schønberg Erken fra 1937 og andre fine og velbrukte kokebøker i.

Ha en deilig søndagskveld! 🙂

Blogglisten

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s