Fru Barnebarn


Husmordag nr 18.

(Egentlig nr 34, men jeg jukser som kjent litt)
Mens jeg venter på at sola skal komme til soleplasslandet på terrassen, fordriver jeg tiden med å drikke kaffe, vaske opp, lese aviser og skravle i telefonen. Hittil i dag har jeg snakket med Ålesund, Tingvoll, Oppdal og Sandvika, noe som er ganske bra til meg å være. (Jeg er ikke så glad i å snakke i telefonen – kona tror det er fordi jeg hører dårlig, mulig jeg burde tro på henne.. men jeg er jo like sta som et par andre jeg kjenner..)

I dag fyller min kjære Besten 87 år. Jeg ringte for å gratulere, han svarer med «Halloooo, du snakka med den GAMLE mannen» og en humrende latter som bare Besten har. Jeg spurte om han var i god form, og da dro han litt på det. Han hadde vært ute og klippet rundt hele plenen med kantklipperen (Jeg så for meg det verst tenkelige – avkapping av en finger eller i en tå) og han hadde blitt SÅ støl i lårmuskelen forstår du, at det nå på tredje dagen fortsatt var vondt! Tenk det, og være 87 år og det eneste du klager over er en støl lårmuskel. Jeg håper jeg også blir sånn.

Når jeg ringer til Mormor og Besten hender det ofte at de sitter med hvert sitt rør og prater med meg. Det vil si, Mormor snakker, Besten hmm`er bekreftende eller kommer med en liten vits, og jeg hører på. Det er helt fantastisk å ha to oppegående besteforeldre enda. Jeg skulle bare ønske jeg ikke bodde så langt unna.

For noen år siden ringte Mormor og sa at NÅ måtte jeg komme. Nå sang det på siste verset! (lettere overdrevet, hun går som ei klokke, men jeg tok hintet – hun savnet meg.) Og når noen spør så pent, har ikke jeg hjerte til å IKKE dra. Jeg ringte jobben og ba om fri dagen etter, hoppet på nattbussen fra Oslo, tok et par helsekostsovepiller (trodde jeg) og sovnet ved Jessheim et sted. Jeg bråvåknet seks timer senere, og forsto INGENTING. Jeg gikk frem til bussjåføren og ba ham vekke meg på Tingvoll, for jeg var jo helt i koma. Jeg sovnet igjen, ble vekket av sjåføren i halv sjutiden på morgenkvisten, gikk opp til Mormor og Besten og sov videre.

Da jeg våknet utpå dagen, var jeg helt i ørska og tenkte at det var da pokker til helsekost! Jeg sjekket «helsekostpillebrettet» mitt og holdt på å dåne da jeg så at det var EKTE sovepiller! (Ikke spør hvor de kom fra, det er fortsatt et mysterium her i huset!) Ikke rart jeg sov godt! Jaggu bra jeg lå i et vanlig buss-sete og ikke hadde det for komfortabelt, ellers hadde jeg vel blitt med helt til veis ende og tilbake.

Jeg vet egentlig ikke hvorfor jeg skrev dette. Det kan jo fort misforstås av noen som er ute etter å misforstå. Jeg har altså ikke for vane å ha verken sterkere saker enn akevitt hjemme, eller for å ta piller for alt mulig. (Så lenge det ikke er helsekost og naturmedisin, jeg har stor tro på placeboeffekten i det.)

Besteforeldrene mine ble i alle fall lykkelige fordi jeg kom, åkke som! Og da jeg laget hjemmelaget pizza til Besten, var lykken hans komplett. Mormor fikk en shoppingvenninne/ sykdomslæresparringspartner i et par dager og strålte som en sol da jeg dro til Oslo igjen. Med FLY.

Det er de små ting som gjør mennesker glade, det må vi aldri glemme.

Da har solen sneket seg opp i solsenga mi!
Gratulerer til Besten min, og ha en flott sommerdag alle sammen! 🙂

Blogglisten

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s