Fru Reklamepause



Husmordag nr 17.

Tidlig oppe og ikke gråter igjen, det er jo helt fantastisk. Jeg har funnet ut at jeg fungerer mye bedre når jeg står opp i sju-åttetiden. Blir ikke så følelsesmessig rar i hodet. Det er faktisk ikke bare bare å IKKE jobbe kjenner jeg. Man faller fort utenfor «hverdagstralten». Ritualene man alltid har uten at man tenker over det engang. Gå inn døra på jobben, hilse på resepsjonen, skravle med folk ved kaffemaskina, ha møter, spise lunch med kollegaer, gå hjem og være ferdig for dagen.. Alt dette mangler jo. Men for all del, jeg KLAGER ikke! Det er jo deilig nå som det er fint vær og det hele, men jeg skulle gjerne jobbet istedet for å bli brun og deilig (grillpølsedeilige former) hvis jeg kunne velge det.

Husmoryrket er nok ikke noe for meg. Med mindre jeg hadde hatt mange penger sånn at jeg kunne reist rundt og tatt spabehandlinger og spist delikate luncher og drukket hvitvin i sola sammen med andre rike husmødre a la Maria Montazami og shoppet det jeg hadde lyst på og fått håndverkere til å komme og male alt som skal males, mens jeg shoppet mer. Ved nærmere ettertanke hadde jeg sikkert hatt de samme tankene da også, at livet mitt burde brukes til noe annet og mer utviklende og viktig.

Det er kanskje ikke så mange barnløse husmødre der ute, når alt kommer til alt? Litt kinkig tema plutselig, dette. Det er nok mange som nå har fått store barn som har flyttet hjemmefra, som gjerne skulle hatt en jobb å gå til hver morgen. Og så er det selvsagt de som synes det er helt supert og koser seg hjemme. Ja vi sier det sånn tenker jeg, ferdig snakka. Jeg MÅ jo ikke diskutere med meg selv hver dag. Saken er at JEG ikke skal være hjemme lengre enn nødvendig! Jeg LIKER arbeidslivet der ute.

Klokka åtte i dag tidlig sto jeg med strykejernet og skulle lappe en shorts som har fått hull i rompa. Og mens jeg sto der, slo det meg hva det var jeg egentlig holdt på med. Jeg har jo tidligere nevnt at jeg ikke er verdensmester i å stoppe sokker, sy hull i kjoler osv. «Hadde jeg bare hatt en symaskin!» er mitt evinnelige omkved. (Jeg tviler på at det hadde hjulpet. Jeg har jo enda ikke bakt brød, selv om jeg titt og stadig sa «Hadde jeg bare hatt en brødbakemaskin!»)

Vel, i dag sto jeg der med strykejernet og måtte faktisk LE av meg selv. Shortsen som hadde fått hull i rompa, ble faktisk kjøpt på Carlings i København i 1992! Og DEN skulle jeg reparere!? Den er så tynnslitt at den ikke kan brukes til annet enn innebruk (til nød på terrassen), men kona og jeg slåss om å være førstemann til og finne den hver vår. Mens finkjolen min som kostet flere tusen og som trenger et par systing nederst i kanten, DEN får henge i fred.. Galskap.

Den sommeren jeg kjøpte shortsen, jobbet jeg gjennom noe som heter Nordjobb. Jeg havnet i Rødby, der jeg jobbet som ekspeditør på ferja mellom Rødbyhavn og Puttgarden i to måneder. En HELT fantastisk sommer! De to følgende sommerferiene var jeg i Danmark igjen, som postmedarbeider i Herning, og den siste sommeren var jeg postmedarbeider i Gøteborg. Er du mellom 18-28 år (eller har barn som er det) og har lyst til å finne på noe annet denne sommeren, ville jeg absolutt anbefalt deg å søke! Linken finner du her. Jeg forteller GJERNE mer om dette om det er noe dere lurer på! Å bo sammen med folk fra hele norden, på en folkehøyskole som var stengt for sommeren, DET unner jeg alle å oppleve. Noen av dem har jeg kontakt med den dag i dag.

Vel, det var dagens ubetalte reklame!

Da er shortsen ferdig lappet og jeg er klar for å klippe plenen – igjen.

Ha en fin dag der ute! 🙂

Blogglisten</a

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s