Fru Husmor


Det er rart hvordan jeg, etter hvert som jeg blir eldre, skulle ønske jeg var ENDA eldre eller levde på en annen tid? Jeg skulle gjerne vært husmor og hjemmeværende og gårdskone og melket kyr og hesjet høy og luket ugress og fyrt i peisen og kokt kaffe hele tiden! Og jeg får ikke dette til å stemme med mine daglige gjøremål og jobb og ambisjoner? Er det huset vi bor i som bringer frem sånne tanker? Er det tømmerveggene i stua som får meg til å dagdrømme om at jeg bor på en gammel gård? Er det sjelen i veggene fra 1880 som kryper inn i meg og får meg til å bli forvirret? Noe må det jo være. Jeg har alltid hatt en forkjærlighet for gamle dager, men det trenger seg på bare mer og mer?

Ikke nok med at jeg elsker ull og blonder og mamelukker, jeg skulle helst strikket med ull fra min egen sau og heklet gardiner og gjort ting som de hadde som daglig arbeid på 1800-tallet. Og jeg som ikke kan hekle engang! Og jeg har vel strikket en halv genser i hele mitt liv. Jeg tror jeg overromantiserer det hele. Gamle postkort og pynteting har forvirret den lille hjernen min med å tro at de hadde det så fint og lett. Det var vel ikke så mye som var så lett på 1800-tallet, men jeg tror de var lykkelige på en annen måte. Det var ikke penger og status som dro dem fremover. Det er trist å tenke på at når våre tantebarn får barn, så er gamle dager enda lenger unna, det er ikke sikkert de lærer om det engang. De vil nok lære mer om finanskrisen i 2009 enn om hvordan man laget kaffe av bark under krigen.

Jeg får finne balansegangen mellom min daglige hyperultramoderne tidsklemmehverdag og gamle dagers idyll. Jeg er ikke SÅ gammeldags som jeg høres ut når jeg skriver dette. Håper jeg. Men at jeg har antydninger til en gammel tantes tanker i en 37,5 år ung kropp, er vel ikke til å dytte under en fjøskrakk.

Flaks at jeg fikk brødbakemaskin til jul. Jeg orker jo ikke bake brød på gammelmåten, så intensjonene om nybakt brød noen dager i uken kan jeg kanskje få gjennomført nå. Og kaffemaskinen vi fikk kommer også til sin rett, den barkekaffen jeg laget da vi lærte om krigen på videregående, var ikke SÅ god. Og hvor i all verden får man tak i bark?

Kanskje på internett?

Blogglisten

2 kommentarer om “Fru Husmor

  1. Ååååh, gjett om jeg deler dine drømmer! Jeg har alltid ment at jeg er født 200 år for sent. Men som du sier, så var nok ikke alt fryd og gammen i gamle dager. Jeg ser for meg et liv der jeg sprader rundt i en drakt à la hardangerbunaden og melker kyr, hesjer og baker flatbrød fra morgen til kveld, men virkeligheten på den tiden var nok en skitten gammel stakk, ei avmagret ku som nesten ikke gav noe melk og flatbrød laget av bark.
    Jeg er i bunn og grunn takknemlig for å ha blitt født i det 20. århundre, men det må da være lov å drømme 🙂

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s