Fru Askelien


Endelig hjemme i Askelien igjen!
Ikke det at vi ikke har hatt det fantastisk i Tromsø og på Oppdal, men det er jo noe spesielt å komme hjem til sin egen seng og sine egne ting og rutiner. Vi kom i går kveld og var ganske spent på hvordan det så ut her, sett i lys av at det har vært både kuldegrader og mye snø, jeg var spesielt spent på om musa på loftet hadde greid å komme seg inn.

Da vi svingte inn fra hovedveien, var for det første alle gatelysene slukket, så det var mørkt som i ei bukseræv (som kona så pent sier det) og brøytebilen hadde gjort jobben sin med veien, men ikke tatt spesielt hensyn til at folk har innkjørsler.. Det virket nesten som om han hadde kjørt litt ekstra hardt forbi huset vårt, det lå store snøklumper langt inn på plena. (sikkert som hevn for at jeg to vintre på rad har sendt klage på akkurat det der, det MÅ gå an å ta litt hensyn når man kjører forbi, det er ikke morsomt å få gjerdet knust og store isklumper slengt inn i veggen og inn på verandaen. Det er ikke ofte jeg klager skriftlig til offentlige innstanser (eller andre for den del), men når det gjelder dette har jeg faktisk ikke funnet meg i det.)Så da var det bare å parkere hos naboen og dra bagasjen over en tettpakket brøytekant og måke seg vei inn til huset. Litt koselig er det jo også (hvis jeg legger godvilja til), å kave seg fremover i snøen (selv om vi bannet og svertet der vi dro på MYE bagasje, vedsekker og en overlykkelig Pelle som var glad for å komme hjem til hagen sin.)vi så sikkert ikke helt kloke ut, røde i toppen og snø opp til knærne. Godt det var mørkt.

Men vi kom oss frem, vi kom oss inn og det var ikke et eneste spor etter mus, så da var det bare å slenge over kasserollen med middag (noe annet enn julemat, nok er nok!), sprengfyre i peisen og kaste seg ned i sofan. En god film mens soverommet tinet opp, og så var det natta.

Jeg våknet tidlig i dag, tuslet opp, så månen henge stor og rund over nabohuset, ti minus på gradestokken og en verden som våknet til liv. Morgenstund er ganske hyggelig det igrunn. Da jeg gikk ut noen timer senere, skinte sola og laget isdiamanter på plena, fuglene hilste meg velkommen og fikk servert meiseboller og andre godsaker som de sikkert hadde savnet mens vi var borte, og snøskuffen fikk kjørt seg en god time mens jeg jobba meg frem med topplua og røde kinn og Pelle på slep (han elsker snø, og det morsomste er selvsagt å prøve og fange snøen jeg kaster opp i lufta når jeg måker). Å komme inn igjen da, svett og varm, Pelle som en snøball og vekke en bustete kone, spise god frokost og drikke en kopp te, føles som en ekte god lykkefølelse. Det er ikke det at jeg elsker å stå opp tidlig for å gå ut i snø og kulde, men det er noe helt spesielt å slite seg ut på sånt. Og så minner det meg om da jeg var lita, da verden var ubekymret og foreldre eller besteforeldre var ute og måkte, og den kosen det var å komme inn igjen da, med kuldekinn og kaffekopp.

Og så er det selvsagt noe helt spesielt når man har blitt voksen og har eget hus. Jeg hadde trodd det kom til å bli et hat å både måke snø og luke ugress, men tro det eller ei så liker jeg det. Det hadde vel verken mamma eller mormor trodd jeg noen gang skulle si, så standhaftig motstander av akkurat det jeg var da jeg var lita.

Godt man vokser seg til!
Og godt man etter hvert lærer seg å sette pris på alt mulig som man ikke brydde seg om i tidligere år. Jeg er glad vi har dratt med oss lærdom og visdom fra våre familier. Selv om det virket helt på jordet da vi var fjortis, har vi tydeligvis lagret det som er verd å huske og glede seg over nå. Selv om det er noe så banalt som smømåkingens kunst.

Blogglisten

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s