Brainfreeze

Jeg skal ikke bare skrive om ADHD, men når jeg nå først har fått vite at jeg har det så er det så utrolig mye som kan forklares. Som hvorfor jeg fikk en kollaps i går og ikke virka i det hele tatt. Jeg har hatt kollapser i hele mitt liv og trodd at det er helt vanlig for alle.

Når jeg blir overveldet så streiker hjernen. Det trenger ikke være store ting, det kan være en irriterende lyd, ei ubehagelig lukt, noe jeg gruer meg til, planer som blir endret, at jeg er sulten uten å kjenne det eller at jeg har spist feil mat, at jeg rett og slett blir overveldet av en eller flere ting.

Hjernen kortslutter, jeg får ikke til å tenke rasjonelle tanker, jeg får ikke til å gråte, ikke forklare hva som skjer, jeg prøver å si til meg selv at jeg fikser dette, snap out of it, men det går ikke. Det er akkurat som om hjernen er fryst fast og ikke klarer å sende signaler videre.

Tankene om hvor idiotisk jeg er, DE er der, de lever i beste velgående, men de fornuftige tankene som kanskje kunne vært hjelpsomme, de har fordufta. Å legge seg under dyna i fosterstilling hjelper heller ikke. Det som hjalp i går var å brøle høyt og kaste noe (uknuselig) hardt i gulvet. Og det hjalp at kona mi lata som ingenting og bare prata om andre ting enn min meltdown.

Det er jaggu meg mye en må begynne å ta tak i som toogfemtis. Ting som burde vært oppdaget og gjennomarbeidet for mange år siden slik at det hadde vært enklere å forholde seg til, men livet blir jo sjelden som planlagt. Det er her og nå. Og det er bare å ta tak i det som ikke virker tilfredsstillende, selv om det er jævlig slitsomt.

Heldigvis er det flest gode dager på denne karusellen som av og til gjør meg kvalm, og plutselig har jeg lært så mye om meg selv at jeg takler slike opplevelser på en måte som ikke gjør meg helt utladet lenge etterpå.

Jeg har ikke troa på at det bare forsvinner, da hadde ikke så mange slitt med det samme, men jeg har tro på en endring. En forståelse av meg selv som gjør at jeg ikke blir så lei meg og synes at jeg er verdens mest håpløse.

For det ER jeg jo ikke.

xxx