Som straff for at jeg var muggen i går, fikk jeg migrene og gikk glipp av julebordet.
Min umiddelbare konklusjon var at karma tok ansvar, men ved nærmere ettertanke og sjelegranskning, var det nok ikke bare hun som slo meg i bakhodet i går – det var selveste julebluesen.
Du vet, den som gjør at du griner av å se glade folk, av «Do they know it’s christmastime at all», av å tenke på familie som er borte, av å savne noen, av å få bilder av julekakebaking i snøføyk, av å tenke på alle små ting som en gang var – men som ikke lenger er fordi du har blitt voksen og livet har skjedd.
Den typiske julebluesen som treffer meg hvert år, og som egentlig ikke burde være noen overraskelse, men som er det likevel.
Litt som julenissen, hvis man tror på ham.
Det JEG tror på i dag er at julegenseren skal få følelsene litt på stell igjen. Det er umulig å ikke bli i godt humør av en julegenser!
Dagens julekalender er gleden av å plutselig forstå at du egentlig ikke er sur, du er bare full av følelser.
Og det er helt greit.
xxx
Fru Pérez
