Fru Romjulsblabla

Vi har trodd at Børre ikke er spesielt interessert i bamser, men da han fikk denne tøykaninen til jul, forsto vi at vi tok feil. Da jeg åpnet gaveesken, snappet han kaninen like greit ut av hendene på meg og siden har den fått så mye kos at jeg nesten blir misunnelig. Vi har fått vite at han hadde en sånn da han var liten, og gjensynet med en ny utgave var mer enn hjertelig. 
Han bruker den som pute om natta, han ligger og koser på den på stuegulvet, han sitter klar med den i munnen når vi kommer hjem fra jobb og slipper ham ut av buret og han henter den når vi spør hvor han har gjemt den. Da han her om dagen satt i vinduskarmen og tittet på fuglene, kom det noen gående oppe på veien. Halen begynte å slå, han «pratet» litt til dem og plutselig spratt han ned på gulvet, hentet kaninen og hoppet opp i vinduskarmen igjen – mens halen fortsatt gikk som bare det og pratelydene fortsatte å komme (til tross for munnen full av tøykanin). Det var akkurat som om han ville si: «Hei dere! Hei dere oppe på veien! SE her da! SE hva jeg fikk til jul!»
Influensabefengte fru Perez fikk selvsagt en tåre i øyet, noe annet var ikke å forvente. 

Det har vært vakre vinterdager i romjula, og med en liten en som må ha tur uansett hvor slapp han selv eller eierne er, er det ikke til å unngå å få friskluft. Det har snødd mye og sola har vist seg, skisporene på jordene er kjørt opp og hadde jeg ikke visst (tross feberfantasier) at det var desember, kunne jeg trodd det var påske. La gå at  halvparten av snøen nå har smeltet, det var vakkert så lenge det varte. Jeg er også ganske glad jeg ikke har giddet bruke energi på å måke parkeringsplassen i år, ettersom det likevel smelter bort mener jeg. Praktisk anlagt har jeg da alltid vært. 
Apropos på jordet forresten, i morgen skal det skytes opp felles fyrverkeri på Vettrejordet klokken 1800. Jeg er ikke spesielt glad i fyrverkeri, på egne kjedelige og fornuftige og moralens høyborgs vegne fordi det er vondt å se penger gå opp i røyk når det er så mange som ikke eier nåla i veggen, og på dyras vegne fordi de blir livredde, men hvis formen tilsier det skal jeg faktisk ta meg en tur. Om ikke annet enn for å hilse på naboer og folk jeg ikke kjenner. 
Jeg hadde sett frem til pinnekjøtt, champagne, venner, barn og hunder i skjønn forening rundt et festdekket langbord, men det blir en stille feiring her i Askelien. Konemor er fortsatt krank, LilleBøll er bedre i magen og jeg har kviknet såpass til at jeg får klager på skravlinga mi, men det er langt frem til høye hæler og glitrende negler langt inn i neste år. Vel, neglene har jeg forresten gjort klare ved hjelp av konas blikk for perfekte julegaver til meg, men det er det eneste. Jeg får vel prøve meg på en dæsj parfyme og en ren pysj under scooterdressen i morgen, så blir det vel nytt år her i huset også. 
Ha en god siste søndag i 2012 der ute! 

5 kommentarer om “Fru Romjulsblabla

  1. Det er en del tusen som fyres av i morra kveld, ja. Eller er det millioner?
    Et par av oss har heller ikke vært i toppform i jula. Men det har nå vært godt med noen rolige fridager:)
    Ha et godt nytt år – vi blogges i 2013!

    Liker

  2. Hunder er festlige personligheter! Den vi har nå, bruker kosedyr som selskap og leke, mens den forrige bikkja vi hadde brukte alle krefter på å rive kosedyra i filler.

    Det har vært mye sykdom rundt omkring denne jula. Vi har – bank i bordet – sluppet relativt billig unna! Fortsatt god bedring til deg, Pelle og fruen og et riktig godt nytt år til dere alle tre!

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s