Fru Melankoli



Det er ikke så mye skriving på meg om dagen. Inspirasjonen renner ikke akkurat over, det er som om dette året er fyllt med triste episoder. I helgen ble en sprudlende og livsglad solstråle brått og meningsløst revet ut av min svigerinnes familie og slikt setter spor, også hos oss som er litt lengre ut i det utvidede familietreet. Som om ikke alle de unge etter Utøya har satt varige avtrykk i hjertet mitt, nå har enda ei ung jente forlatt oss, ei jeg husker stemmen til og har gode minner om og som jeg vet mange savner. Bare det å vite at hennes nærmeste aldri skal få klemme henne igjen, gjør meg helt tung av sorg. En skal tro hva Gud skal med alle disse unge englene? Er det for kjedelig der oppe?

Midt i alt det triste skjer det også noen små og egentlig ubetydelige hendelser, som nå blir satt litt ekstra pris på. Vi har endelig fått nytt stuevindu, sju måneder etter at det brant og vinduet sprakk. Ska sei! Nå kan vi åpne det uten å være livredd for at det faller ut og går i tusen knas! Og i september kommer lillebror og helper oss med isolering av spisestua. Konemor har nemlig bestemt at hun ikke skal fryse i vinter og jeg skal vel ikke sette meg på bakbeina og nekte for at det høres fristende ut. I tillegg har vi fått vasket huset på utsiden (med en blanding av salmiakk og grønnsåpe, funker som bare det hvis du skal vaske med kost!) malt litt og sagd ned halve treet i hagen slik at vi har fått kveldssola på kjøkkenet og mer lys rundt oss.

Planer for hagen bak huset har vi også, vi fikk en ekstra plen etter at de gravde ut bak der i forbindelse med gang- og sykkelveien. Der skal vi ha grønnsakshage neste år. Og fra parkeringsplassen og ned til huset skal vi legge brostein. Joda, det er planer nok – og nok av prosjekter å ta tak i! Mens vi venter på at vi skal ha penger til å pusse opp badet, har vi tenkt å bare male det. Er det noen som har erfaring med å male slike vaaakre 80-tallsplater med liksommarmorering på? Jeg tenkte kanskje bruke båtmaling, i og med at det er på badet, men er litt usikker? De vet vel i butikken, men greit med tips uansett, om noen har prøvd dette før oss.

Vel, jeg hadde da noen ord på lur uansett. Det var godt å se, gi meg et par uker så er skravla igang igjen!

Ha en god dag der ute og gi de rundt deg en klem – eller send en på sms. Du vet aldri når du ikke lenger har sjansen til å vise at du er her og bryr deg.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s