Fru Bartelandbabe


Merkelig følelse å våkne opp etter å ha fått juling av en gjeng møringer? Hvor i all verden kom DEN drømmen fra? For det første så er det 20 år siden jeg var ute på «byen» der, og for det andre har jeg aldri fått juling av noen, ikke fysisk i alle fall. Verbalt er det nok verre med, men kjenner jeg meg selv rett kan det jo hende jeg hadde en smule skyld i det selv. Noen vil si at jeg har et ganske stort ben i nesa, men det jeg hadde da jeg var 18-19 år var en anelse større, og om ikke større så var det i alle fall litt umodent og funket deretter. Men det var tider det! Oppvekst i bygdenorge på sitt beste faktisk.

Det er jo et stykke fra hjembygda på fjellet og ned til bygda ved fjorden, men det gjorde da absolutt ingen ting! Oppskriften: Finn en sjåfør, host opp en bil og dur avgårde. Vel fremme etter å ha sittet bak i en gammel Taunus eller noe sånt og drukket øl og en knert på innerlomma og hatt tissepauser bak hver en busk på andre siden av fylkesgrensa, var det ut på livet på Øra. Og der var det maaaange pene gutter og enda flere pene jenter.

Jeg skjønner enda ikke den dag i dag hvordan Gud kunne skape så mange pene mennesker og plassere de fleste av dem der. Det negative med alle disse pene menneskene, var at de var ganske klar over at de hadde vært heldig med utseendet, og dermed var det ikke bare å komme durende i en Taunus fra fjellbygda, med fjøslukta hengende som en eim etter bilen – og ta for seg av herlighetene.

Bartelandgutta havna i krangler med Øragutta fordi de «kom for å ta» damene deres, og vi jentene havnet i krangler med de fastboende jentene fordi vi kom for å tuske til oss de langhåra gutta som så ut som om de kom rett ut av omslaget til en husmorpornoroman. Noe helt annet enn de gutta vi hadde med oss selv følte vi, men uten å fornærme noen: Jeg har på følelsen av at de gutta vi hadde med oss, var litt mindre opptatt av å flexe muskler, vifte på håret, se seg i speilet eller speile seg i blanke ungpikeøyne til enhver tid og dermed var de også litt mer tilgjengelig for både dans og prat.

Dette skjønte vi jo ikke den gangen selvsagt, da lå vi jo som siklende slips etter disse muskelmennene med langt hår, men sånn i ettertid har jeg innsett at det kanskje ikke var grønnere på den andre siden av gjerdet. Og det er et stort kompliment til alle dere gutter fra bartelandbygda som måtte stå der med henda i lomma og vente på at vi rasa fra oss, for så å kjøre oss hjem igjen, stoppe i Gråura så vi fikk spy og sørge for at vi kom trygt hjem til mor og far. Og uten å si noe galt om gutta fra fjorden så håper jeg de har klippet håret og fått seg noe fornuftig å gjøre.

I kveld er det festligheter med de Skamløse Søstrene fra Møre, og takk og pris har tiden gått og mye vann runnet gjennom Driva siden vi var fulle og dumme på fester rundt omkring i forsamlingshus, samfunnshus, puber og hjemme hos folk som uheldigvis hadde fest og fikk huset fullt av gærninger på jakt etter spenning i hverdagen.

Apropos spenning i hverdagen så skal Pelle og jeg nå tornadovaske huset før vi går ut i tåkehavet på jakt etter gave til kveldens bursdagsbarn. Det er godt man kommer seg videre i livet, ikke sant?

God lørdag! 🙂

3 kommentarer om “Fru Bartelandbabe

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s