Fru Rufsete i pelsen



Det er ikke så veldig morsomt å våkne og fortsatt være frynsete i nervene etter lørdagens festligheter.. Da har jeg 1. Enten gjort noe forferdelig eller 2. Drukket for mye konjakk. Jeg støtter meg selvsagt til nummer to, for jeg vet jo at jeg ikke har gjort noe galt i det hele tatt. Du kjenner kanskje følelsen? Når du vet du har sagt noe for eksempel, som får folk til å tro du er koko, retardert eller helblondert på innsiden. Eller alt på en gang. (Der har jeg enda ikke vært tror jeg, og i så fall – la meg for all del slippe å tenke på det i dag.)

Grunnen til at jeg er litt rufsete i pelsen som min venn HJ sier, er fordi jeg var litt storkjefta og bastant i forhold til noe så ufarlig som diagnoser.

Dette lille ordet fikk meg til å holde en lang enetale, avbryte dem som ville si noe og selv om jeg hørte at det satt en liten kamerat bak i hodet mitt og sa at jeg skulle ta meg en bolle, fungerte det selvfølgelig ikke. Man skulle tro jeg likte å høre min egen stemme (sikkert) si det samme om og om igjen, men jeg skylder på konjakken. Den ga meg litt hår på brystet. Unnskyld til mine samtalepartnere, og spesielt til den høye, kjekke mannen ved min høyre side som resignerte og holdt munn til slutt. Jeg tror faktisk at du hadde helt rett i det du sa.

I og med at jeg nå har begitt meg inn i minefeltet igjen, tenkte jeg at jeg skulle forklare her hva det var som gjorde at jeg hisset meg så opp, men så føles det litt for alvorlig til å sitte her på bussen å knatre på telefonen om. La oss bare si det sånn at jeg skal tenke over saken. Jeg må foreta litt research først og så kommer jeg sterkere tilbake. (det er for så vidt måte på hva jeg skal starte mandagen med, mener jeg.)

Diagnoser til side, i dag ER det vår! I dag er første dag i 2011 hvor denne frossenfruen beveger seg utendørs uten dunjakke eller duffel! I dag får arvegodset i hvit sauepels luftet seg, en jakke jeg fikk tatt av ermene på slik at selv de med lange armer kan bruke den. Og så politisk korrekt en pels da gitt! Ikke nok med at jeg kommer fra en stor sauekommune, jeg har kommet dit hen i livet at lam er noe av det beste jeg får å spise, og når jeg i tillegg svinser rundt med pelsen kan vi kalle dette full utnyttelse av et produkt.

Snart er det påskeferie i selvsamme bygd og alle hjerter gleder seg. Eller, mitt hjerte i alle fall! Solfaktor, søt appelsin og fregner på nesa. Det er jaggu meg noe av det beste man kan tenke på så tidlig på dagen, og i mellomtiden sitter Pelle og lukter på påskeliljene.

God mandag!

En kommentar om “Fru Rufsete i pelsen

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s