Det er rart det der med hårfarge. Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen, jeg TROR blonderingsmiddel trenger inn i hjernen.

Gårsdagens mislykkede striping, som ikke bare ble leopardmønstret i luggen, ga meg også et litt lysere resultat enn jeg egentlig ville. Jeg trivdes med min egen farge jeg. Endelig! Jeg har vel ikke hatt min egen hårfarge siden jeg var 16 år, og det begynner jo å bli noen år siden.. Nå var det au naturelle, med noen lyse striper, og jeg hadde endelig avfunnet meg med å være såkalt kommunebrun (selv om jeg ikke synes det VAR kommunebrun, den var bittelitt bedre enn det.) Og jeg likte mitt voksne, fornuftige husmor-meg, med brunt hår.

Nå er jeg blond. Ganske helblond egentlig. Litt for mange striper og litt for lang virkningstid. I tillegg har jeg vært som en liten vims i hele dag, og det er der jeg mener blonderingen må virke på noe i hodet.

Jeg har snublet i beina mine, krasjet med søylene i lokalene, virret rundt og lett etter riktig møterom, sittet fast i heisen uten helt å forstå at jeg satt fast (noe som var bra, for da rakk jeg ikke å få klaustofobi – ikke det at jeg HAR det altså, men det kunne jo hende jeg plutselig fikk det, ikke sant? Jeg har aldri vært fast i en heis noen gang. Men jeg må jo alltid ha et vindu eller en dør på gløtt, ellers får jeg ikke puste, så det ligger muligens noe latent der?) Jeg har sølt kaffe, sølt lunch på meg og bordet (det er jo ikke unormalt, jeg har en lei tendens til å bli litt ivrig og snakke med armene og da er det jo lett at det «skvetter» litt..) Jeg har snublet meg inn på bussen, nesten tømt vesken opp ned men reddet meg inn i siste liten, nesten gått på rattata i bakken hjemme og nesten knust ruta i inngangen fordi jeg «skulle bare». Mye nesten her, men LANGT over gjennomsnittet. Det MÅ ha med hårfargen å gjøre.

Nå sitter jeg pent pakket inn i ullteppe og tre par sokker og lover å ikke røre meg resten av dagen. Jeg har ledd så tårene har trillet av meg selv (fantastisk, ikke sant?) og underholdt konemor med dagens hendelser.

Som om ikke det var nok har jeg endelig fått bestilt meg frisørtime, slik at leoparden forsvinner – og jeg regner med at jeg ikke blir mindre blond etter den behandlingen.

Herlig. I`m back.