Fru tante Tårnfrid


Jeg er tydeligvis ikke vant med nymotens barnevogner som har slike vinglehjul foran, i dag er jeg så stiv i rygg og armmuskler at det var så vidt jeg kom meg ut av sengen. Eller, det var vel kanskje ikke bare barnevogna sin skyld. Jeg hadde jo med meg Pelle også, og en bortskjemt enebarnhund på 4 år som er vant med å få full oppmerksomhet fra sin hjemmeværende matmor, var ikke bare enkel å ha med og gjøre i konkurranse med Julia 1 år.

Julia i vogn, Pelle i bånd og selvsagt måtte han tisse og lukte på alt vi gikk forbi, noe som gjorde at han gikk i sikksakk og vogna vinglet frem og tilbake fordi fru Perez hadde den andre hånden opptatt med telefonen på øret (jeg ønsker meg handsfree til jul!) og slike vogner ER rett og slett ikke enkle å styre med EN hånd, spesielt ikke når den ene hånda også holder hundebåndet!

På tur fra Bygdøy til Skøyen, en stk tante Tårnfrid, lettere høyrød i ansiktet, en (etter hvert) sovende Julia (som skle ned i den litt for store rosa dressen sin, slik at jeg måtte fiske henne opp igjen til stadighet sånn at hun fikk luft – det var jo kaldt også, måtte jo pakkes godt inn må vite – mulig jeg burde festet henne på en annen måte?) Grunnen til at jeg i det hele tatt tok vogna var fordi jeg ikke skjønte hvordan jeg skulle feste barnesetet i bilen – og jeg orket ikke ta med BÅDE Pelle og barnevogn på bussen.. så da GIKK jeg.

Heldigvis hadde jeg en hyggelig barselsdate på Skøyen – å gå den veien uten mål og mening hadde blitt for mye for en stakkars urutinert tante. Herlig lunch, herlig selskap med prins Theo og hans mor, Pelle som måtte sitte utenfor men helst ville inn – noe som vinduet tydelig bar preg av etterpå.. bolla til Julia som lå strødd over hele kafeen, og tante Tårnfrid som måtte skifte bleie og glemte å låse døra og var redd hun stinket ned hele kafeen..

Det er tydeligvis lenge siden jeg har vært tante mer enn bare noen timer i slengen, dette må det gjøres noe med. Jeg nekter å ikke forstå hvordan alle disse barnetingene fungerer, og jeg svimer jo verre enn damer i ammetåka fordi jeg ikke greier å ha kontroll på alt! Hadde jeg tenkt litt på dette tidligere, kunne jeg jo vært nanny hele denne arbeidsledige perioden, men så var det det at det var så mye annet å gjøre. Og nå er det jo for sent – for nå har jeg jo fått meg jobb!

Åherregud, dere aner ikke hvor digg det er å bare TENKE på den tanken! Og så hører jeg så mye positivt om firma jeg skal begynne i, og plutselig ble jeg populær blant gamle kollegaer igjen (merkelig fenomen) og disse tingen gir meg ikke akkurat MINDRE lyst og engasjement! Herlig. Alt er herlig.

GOD onsdag! 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s