Fru Veivalg


Merkelig, merkelig dag. Jeg hadde ikke trodd det ville gjøre meg noe å ta farvel med Drammen men jeg kjenner jo det at jeg har fått lengre røtter her enn det jeg var klar over. Lykken er at jeg fortsatt skal ha kontakt med folkene gjennom firma jeg er ansatt i og nå skal jobbe for inntil videre. (hørtes innviklet ut men det er ikke det.) Jeg nektet å si farvel til sjefen i dag, vi ble enige om å si «på gjensyn» istedet, det høres mye bedre ut. Jeg får tårer i øynene bare av å tenke på å si noe annet.

I morgen er siste dagen her og pc skal tømmes og pult skal ryddes. Føles som jeg begynner å få erfaring i dette nå. Jeg visste jo at jeg tok en sjans da jeg sa ja til denne jobben, mitt trygghetssøkende indre skrek NEI, men jeg overhørte det og hoppet i det. Jeg angrer ikke, jeg har jo lært litt her også selv om det ble en kort karriere. Og nå kjenner jeg at jeg faktisk gleder meg til å finne ut hva jeg nå skal finne på. Hvilken jobb jeg vil ha, hvor, hvem, hva, når.. mange spørsmål jeg skal bruke en liten stund til å tenke over.

Jeg skulle aller mest ønske jeg kunne fått jobb i Asker. Det er der jeg bor, det er der jeg har lyst til å integrere meg selv, det er der jeg har lyst til å høre til. Hvis jeg skal fortsette pendling inn til Oslo kommer jeg aldri til å bli ferdig med byen. Det er som en eks man er litt glad i selv om det er slutt. Har man sjansen til litt kos så tar man den, men man vil ikke ha den hele tiden. Jeg er glad i Oslo men jeg vil helst bare dra dit på «storbyferie» som vi på landet kaller det.

At det skal være så vanskelig å finne noe å jobbe med i nærmiljøet mitt hadde jeg aldri trodd. Jeg tror ikke de lyser ut stillinger her jeg, de bare ansetter kjentfolk. Og de som blir utlyst er kjipe stillinger som ingen vil ha. Jeg gir uansett ikke opp. Ett eller annet sted mellom Vollen – Asker sentrum og Lysaker SKAL jeg finne noe. Men selvsagt, dukker drømmejobben opp og befinner seg i Oslo, sier jeg jo ikke neitakk. Da får jeg bare innse at Oslo er en eks jeg aldri blir ferdig med.

Spennende tider uansett! Gi meg gjerne et pip om dere vet om noe jeg burde sjekke ut. Noe skal jeg da ha igjen for at dere gidder lese dette! 😉

Nå skal jeg ut på musenettingjakt! Eller, etter litt reasearch og et par telefoner har jeg funnet ut at det jeg leter etter er FLUENETTING i galvanisert stål, på rull. Så vet dere det – om dere noen gang skulle få et museproblem. Det er ikke mange byggevareansatte som har peiling på dette har jeg forstått, men jeg er jo ikke den som gir opp!

Musebånd er også noe, men det lønner seg å legge på FØR man legger panel (eller hva det nå heter det som er på utsiden av huset.) Og jeg nekter å løsne på hver eneste planke rundt huset for å få den greia under. Da dytter jeg heller gryteskrubb i hullene. Men nå har jeg da altså funnet redningen i denne fluenettingen, så da er det bare å få tak i det – og det er vel lettere sagt enn gjort kjenner jeg byggevarenæringen rett.

God musefri torsdag! 🙂