Fru Voksenprat


Først i dag vil jeg si unnskyld til alle med appelsinhud som liker å gå i lyse tights og til alle som liker å vise frem kroppen sin når de for eksempel er ute på byen. Det er slett ikke meningen å rakke ned på dere, og dere må for all del ikke ta det jeg skriver personlig. Jeg er ikke feilfri selv som dere vet, så jeg har ingen som helst grunn til å dømme andre. Gjør hva dere vil! (men jeg mener det fortsatt, det ER ikke lekkert.. men dere kan jo ta det mer som konstruktive tilbakemeldinger enn kritikk kanskje?)

Sånn. Da var den dårlige samvittigheten unnagjort. Man vet jo aldri, det kan jo være at noen føler seg støtt av meningene mine. Men på den andre siden så er man jo forskjellig, og det er sikkert noe JEG gjør som irriterer vettet av andre (for eksempel så er jeg en liten forståsegpåer av og til, jeg er forferdelig sta, jeg kan virke fryktelig arrogant og bedrevitende, jeg er gammeldags, bortskjemt og lat og jeg kler meg innimellom som en 50-åring.)

Jeg skjønner at jeg irriterer på meg gråstein av og til, men jeg synes det er mye morsommere enn å aldri ha en eneste mening om noen ting, tenk så kjedelig da! Ok så kan det hende jeg drar den litt langt av og til, at jeg kanskje holder litt lenge på en radikal mening bare for å få i gang en diskusjon, men stort sett kan jeg stå for det jeg mener. Og tar jeg feil, innrømmer jeg det. Og ombestemmer jeg meg, sier jeg det. Og angrer jeg, trekker jeg det tilbake. Det er det som er så flott med å kunne si hva man vil – man kan alltids ta det tilbake hvis det kom litt skeivt ut. Nå høres det ut som jeg er litt små-schizofren, men jeg er altså ikke det. Jeg bare benytter meg av mulighetene til å skape debatt av og til. Når det kommer til de store viktige sakene som jeg kjenner i hjertet, er jeg ikke så vinglete, så er det sagt. Men det har vel de fleste fått med seg.

I dag orker jeg ikke mene så mye om noe tror jeg. Det er fredag, det er helg i vente, vi skal spise deilig kjærstemiddag i dag (lam – nam nam!) og drikke litt vin og senke skuldrene etter en hektisk uke. Jeg tipper vi kommer til å løse noen verdensproblemer også, som vi pleier å gjøre etter noen glass med vin. Vi er veldig forskjellige, min kone og jeg, men vi har en ting felles og det er at vi begge har MYE vi skulle sagt om ting. Dette fører av og til mye ”voksenprat” (som min indre fjortis kaller det når det blir for alvorlig og har mest lyst til å flåse ting bort) og jeg blir liksom ikke helt vant til at jeg nå faktisk ER så voksen at voksenprat er en helt naturlig del av hverdagen. Jeg ER snart like gammel som foreldrene mine var da jeg var 18 år og synes voksenprat var helt forkastelig og gørr kjedelig og livet stort sett besto av festing, lange netter og trøtte skoledager. Jeg ER tross alt voksen, det er det jeg prøver å si, men ikke helt forstår..

Jeg kom til å tenke på en ting i forbindelse med at vi er så forskjellige, fruen og jeg. Vi har vært sammen i sju år snart, og på de årene har vi selvsagt blitt rundere i kantene (både psykisk og fysisk) og en av de beste tingene som har skjedd i vårt forhold, er at vi har påvirket hverandre veldig positivt! (mulig dette er helt normalt, og at jeg er fjern, men jeg kan med hånden på hjertet si at jeg vet om mange par som slett ikke påvirker hverandre i positiv retning.)

Jeg vil si at vi har tatt de egenskapene vi liker best hos hverandre, lært av dem og gjort dem til våre egne! Jeg har aldri vært særlig flink til å snakke om ting hvis det er noe som plager meg, men der har kona ett av sine beste kort: hun SNAKKER! Og pga henne har jeg lært meg å bli tøffere, jeg har lært meg å tenke meg om to ganger sånn at det jeg sier har mening (og ikke bare er et følelsesmessig kaos av bullshit) og hun har hjulpet frem den ekte selvtilliten min, ikke bare den jeg latet som jeg hadde for å holde hodet over vannet.

Hm. Lurer på om vi har påvirket hverandre negativt også? Uten at vi er klar over det? Lurer på hvordan de utenfor ser på oss?
Jeg vet ikke helt om jeg har lyst til å vite det.. Jeg vil tro noen synes at vi er fryktelig sære og kjedelige.

Men jeg vet jo at de fleste liker oss for de vi er, og det er det som betyr noe i det store og det hele. Ref nyttårsforsett nr 1: jeg skal IKKE bruke energi på å bry meg om og med folk og ting som ikke betyr noe for meg.

Ha en god, meningsfull, kjærlighetsrik, snakkesalig og berikende helg! 🙂

Blogglisten

En kommentar om “Fru Voksenprat

  1. Jeg liker denne allsidigheten din jeg!
    Morsomt skriver du også, og ja er det ikke pussig hvordan man likner hverandre mer og mer, både på den ene og andre måten…
    Ønsker deg en fortsatt god helg, morsomme historieforteller!
    Jeg gleder meg til din første bok kommer, du kan sette meg opp på listen, for den boken skal jeg ha*)
    Ikke føl det som et press, bare som omsorgsfull oppmuntring!!
    Flere god helg ønskninger!
    Klem Lokki

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s