Fredagsføleri

Jeg kan faktisk ikke huske sist jeg var med på lønningspils på jobben, men i dag — i dag ble jeg med!

Og selv om jeg startet dagen rolig på hjemmekontoret med fuglekvitter og konsentrasjon over oppgaver (og hadde fortsatt å sitte der dersom dette var «i gamle dager»), så kjente jeg en dragning etter å dra til byen og møte kolleger — som jeg hørte på.

Jeg tar dette som et meget godt tegn på heling og på at jeg er på vei til å finne meg selv igjen, og selv om jeg ikke drikker pils eller vin, men plukka ut noe fint og rosa uten alkohol (som ikke smakte så aller verst selv om den er full av ting jeg helst vil holde meg unna og sånn har det altså blitt i denne versjon 2.0 av meg selv, det er noen justeringer i inntak) så er jeg strålende fornøyd med egen innsats.

Dette er selvfølgelig en helt normal fredag og en helt normal ting å gjøre for flerfoldige tusen mennesker og ikke noe å lage noe «styr» for, men jo, det ER noe å skrive hjem om.

Har du vært i dritten og kommet deg løs igjen, vet du hva jeg snakker om. Vi skal ikke ta for gitt at en sosial samling er så enkelt å gjennomføre for alle.

Til deg som ikke fikk det til i dag: Jeg heier på deg! 💗

xxx