Fru Digital galskap

Løknes Gård. Alltid et fint motiv på en godværsdag. 

Himmel og fjøs. 

Vettre, en vinterdag i mars.

Løknes Gård

Flyspor på himmelen.
Jeg elsker å ta bilder, noe dere som fulgte meg på Instagram sikkert kan skrive under på. Det jeg savner MEST med å ikke være «der inne» er faktisk filtrene man kan velge mellom for å redigere bildene. En kjapp opptelling på telefonen min viser at jeg har minst 15 kameraapper jeg bruker med varierende mellomrom. De viktigste har jeg på «førstesiden» – sånn at de er lett tilgjengelig. De nest viktigste ligger på side to og resten har jeg samlet i ei mappe. 
I dag Googlet jeg «fotoapp som ligner på Instagram» for å finne ut om det finnes noe der ute som kan gi meg samme gleden som det filtrene i Instagram gjorde, men nei. Ikke i første runde i alle fall. Jeg fant derimot en app jeg ikke hadde, Pick – som noen mente var noe av det samme (og som jeg har brukt på disse bildene) men jeg er ikke helt fornøyd. 
Jeg tar stort sett bilder med standardkameraet som er på iPhone, og så er jeg gjerne innom to, tre apper og bruker forskjellige funksjoner før jeg er fornøyd. Jeg bruker clarity i en app, fargeredigering i en tredje, filter i en tredje og ramme i en fjerde. Den beste appen når jeg ikke har den ALLER beste, er Magic Hour. Og Snapseed. Og Wood Camera. Og Camera + selvsagt. Og Hipstamatic! I LOVE Hipstamatic. Og så kommer resten: Pixlr Express. Instaplus. Deluxe FX. Retro Camera. Picfx. Dynamic Light. FotoRus. Afterglow.  Helt i vilkårlig rekkefølge, og det er ikke engang alle jeg liker. Jeg har også slettet en hel haug med apper, og når jeg tenker meg om har jeg sikkert brukt like mange penger på kamera- og redigeringsapper som det koster å kjøpe et billig digitalkamera. 
Det blir likevel av en eller annen grunn, ikke tatt like mange bilder nå som de ikke kan deles instant. Det er jo ikke sånn at det ikke er like mange motiv å ta bilder av (og vi nærmer oss en årstid da det er motiver hvor enn man ser) men det er ikke like morsomt å redigere og fikse og lage fine bilder når man ikke har de perfekte filtrene eller kan dele dem. Eller, jeg deler jo, bevares (det var en sterk underdrivelse) men det ER ikke alltid like moro å dele på Facebook. Facebook er ikke et bildedelingsprogram – selv om jeg etter hvert har over 50 album liggende.  Og det kan fort bli oppfattet som spam om man deler ti bilder om dagen. Ikke er det like interessant å dele der heller, fordi det nettopp ikke er et bildedelingsprogram der det «bare» finnes folk som er interessert i foto (av varierende grad, det må sies. Det er ikke alt på Instagram som faller under kategorien «interessant kvalitetsfoto»). Jeg lar meg for tiden inspirere på Pinterest og jeg gleder meg over Instagrambilder som deles på Facebook, men det mangler liksom noe? 
Jeg har rett og slett et bildedelingsproblem OG et problem med å finne den perfekte bilderedigeringsappen. Joda, jeg kunne tatt fram Instagram igjen istedet for å sitte her og se på 2000 bilder fra den gangen jeg HADDE det og mimre og lengte tilbake til de fine mulighetene for redigering og sutre og skrive om det annenhver dag, men jeg gjør det ikke. Jeg blir så avhengig at det ikke er bra for verken det ene eller det andre. (OG nei, det hjelper ikke å lage regler på antall pr dag. Jeg har prøvd. Jeg er et svakt menneske.) Jeg kunne også laget meg en konto på en eller annen nettside der jeg bare laster opp bilder, men da er jeg vel like langt? 
Herregud. Jeg har blitt helt skada av den digitale hverdagen. Noen ganger har jeg lyst til å slette Facebook også. Og Twitter. Og bloggen. Og begynne å skrive i en av de mange flotte skrivebøkene jeg har liggende istedet. Lage gammeldagse album med bilder jeg tar med speilrefleksen jeg ønsket meg i 30 år.  Vise fram det jeg skriver og tar bilder av til de som kommer på besøk, istedet for å dele med alle jeg ikke kjenner der ute i verden. Kaste iPhone på sjøen, kjøpe meg en gammel telefon som jeg bare kan snakke og skrive tekstmeldinger med, ikke lese jobbmail til alle døgnets tider. Bare være offline. Men så ER det jo engang sånn at dette ER den nye hverdagen. Det er 2013. Det er sånn livet ER. (Og joda, jeg kobler helt ut av og til, slapp helt av.) 
Jeg jobber med digitale medier. Digitale flater. Og jeg elsker det! Jeg kunne jo aldri tenke meg å være uten Internett, å ikke være en som leser alt jeg kommer over av nyheter, av artikler om alt fra forskning på hjerteflimmer til de siste teknolgiske trendene – mens jeg sitter på bussen, på venterommet eller andre steder der det plutselig blir litt «dødtid» og som en bare for ti år siden kjedet seg over, finne svar på ting jeg lurer på med en gang, ta bilder akkurat når det måtte passe uten å ha et stort kamera å dra på, være med å lage feiende flotte digitale løsninger for kundene på jobben, lære noe nytt hver dag, være interessert, prøve ut alt nytt som kommer av apper og digitale sosiale duppedingser og å dele og glede og sist, men ikke minst: Blir gledet selv.
Galskap.  Digital galskap. 
Noen som har en kul kameraapp å anbefale, forresten?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s