fruperez

Fru Lurer på ting

Jeg er en av de som alltid lurer på noe. Som grubler og tenker og stiller spørsmål ved alt – gjerne høyt og gjerne uten å tenke meg om. Det kan derfor av og til høres ut som om jeg både er frekk, slem og dum, men jeg kan berolige dere med at jeg ikke er noen av delene. Ikke med vilje i alle fall. Jeg er bare litt slepphendt med ordene og rekker ikke alltid tenke meg om før de detter ut.
Jeg er også av den typen som tror at det jeg sier er det som er riktig, og jeg er over gjennomsnittet opptatt av norsk språk, dialekter, særskriving og skrivefeil. Det er derfor særdeles irriterende når jeg oppdager at jeg hele mitt liv har sagt et ord feil. Som for eksempel Dalmatiner. Jeg har sagt DalmaNtiner i hele mitt liv, og kan ikke FORSTÅ hvorfor ikke noen har gjort meg oppmerksom på det tidligere. (Det kan vel hende det er fordi det er et ord jeg kanskje sier en gang hvert fjerde år, men likevel. Noen burde snappet det opp.)
Nå for eksempel, nå lurer jeg virkelig på hvorfor jeg i hele mitt liv har sagt Drammensbanen og derfor hisset meg opp her om dagen over at en trafikkreporter på radio konsekvent sa Drammenbanen uten S. Jeg freste faktisk «faen, nå skal de modernisere DET navnet også!» – og så viser det seg (etter et kjapt søk) at det faktisk heter Drammenbanen. 
Men hvorfor heter det da Bergensbanen MED s – mens Gjøvikbanen er uten? 
Noen der ute som kan forklare et stakkars stabeist? 
Blogglisten

Publisert av fruperez

Trønderbart i femtiåra. Bor sammen med kvinnen i mitt liv og hunden Lauritz i Askelien, et bittelite hus på 59 kvadratmeter og et evigvarende oppussingsprosjekt fra 1881. Digger lange løpeturer, papirbøker, svart kaffe, god teknologi, egne meninger, ren mat, soloppgangen, årstidene, farger, bønder, fritt liv, dialekter, gjenbruk, fotografering, tusjer, naturen, rosa lipgloss, frisk luft, tøffe damer, bobiler - og ting som er annerledes.

12 kommentarer

  1. Språket endrer seg hele tiden, vi har bare en tendens til å henge ved ting slik vi lærte det. Jeg sier BergenSbanen, DrammenSbanen. Jeg skriver HVIS selv om det heter VISS, jeg nekter å skrive sjampanje og pøbb.

    Liker

  2. Det gjør jeg også. Skriver HVIS. Jeg skriver også lunch, selv om det heter visstnok heter lønsj. Og jeg skriver tape istedet for teip.
    Sjampanje og pøbb kommer jeg aldri til å skrive i en seriøs setting. Mulig som muntlig tullespråk.

    Jeg er jaggu meg så gammeldags at jeg snart begynner lure på om jeg er født noen århundrer for sent.

    Liker

  3. Viss og hvis er da to forskjellige ord? Jeg er VISS på – og HVIS du bare…?
    HVIS det stemmer at man kan skrive VISS istedenfor HVIS, da bare rister jeg i hele meg.

    Ellers er andre ting som er svært vanskelig å holde rede på; forholdsregel, som selv av reportere omtales som forhÅNDSregel (som om det er et ord) og andre ting jeg bare kjenner jeg ikke orker å tenke på.

    Det var også en programleder en gang som konsekvent sa Robert Di Nero. Brrr…

    Liker

  4. Hjelp – jeg har også alltid sagt DalmaNtiner… Trodde virkelig at det var riktig!
    Jeg skriver adferd istedenfor atferd. Det er mulig det også er gammeldags, men jeg kommer ikke til å slutte!

    Liker

  6. Trodde det het lunsj!

    I dag har jeg lært at man forkorter etasje som et. Jeg trodde det var etg. men det er kanskje gammeldags?

    Men hvis og viss er vel ikke sidestilt, er to ulike ting for meg.

    Og burde hett DrammenSbanen, noe annet er unaturlig.

    Er over snittet interessert jeg også, hi hi. Pirk pirk.

    Liker

  8. Selvsagt heter det lunsj! Beklager forvirringen. Jeg visste ikke før i forrige uke at det ikke het lunch lenger, så jeg er nok enda litt sjokkskadet 😉

    Enig med Viss og Hvis – men det står faktisk i ordboka: «hvis el. viss» Jeg kommer aldri til å skrive «viss du vil» feks. Tullete. HVIS du vil, heter det!

    Etg er veldig gammeldags – det skriver jeg også ;=)

    Liker

Kommentarer er stengt.