I dag er jeg støl på steder jeg ikke visste jeg hadde muskler. Grunnen er utstrakt bruk av akebrett og langrennski, utstyr som jeg svært sjelden (til tross for mitt trønderske opphav) bruker.

Gårsdagen ble tilbragt på Espa, med alt annet enn Espaboller og takk for det. Det er mulig bensinstasjonen selger en million av dem i året, men at de er de beste er å overdrive. Dessuten irriterer det vettet av meg at det står Espa boller på plakaten, og jeg har bare lyst til å stoppe og spørre hvem i huleste det er denne Espa hygger seg i halmen med. Jeg vet, jeg ER koko når det gjelder orddeling, men jeg akter IKKE å gjøre noe med det.

Nu vel. Svigers kjøpte det gamle småbruket Millom, langt oppi lia bak Espabollene for noen år siden, og har bygd nytt hus, kjøpt seg hest og høner og har skapt et fortryllende sted der det alltid står en eller annen aktivitet på tapeten når vi kommer. I går var det skistafett og aking som var øvelsene, og vi var 17 stykker som gikk så blodsmaken i munnen meldte seg for første gang på mange år. (Det gjelder i alle fall oss voksne, barna kunne vel gått hele helga uten at det kjentes i en liten muskel engang.) Fire teamledere i alderen 7 – 10 år, fire laq som gikk så gammelt klister skvatt, og gleden MIN var stor da jeg fikk gå finale mot selveste konemor! Hun startet før meg, men inspirert av Bjørgen og Northug, la jeg inn et monsterrykk og susa fra henne i siste sving. Litt stygt gjort kanskje, jeg skulle vært en gentleman, men jeg greide ikke la være. Konkurranseinnstinktet mitt tillater sjelden noe slikt.

Etter stafetten ble det matpause i lavvo, med bål og sjokolade, før hele gjengen gikk opp i akebakken. Til og med de eldste ble med, og det står respekt av at en kar som nærmer seg hundre år setter utfor med romperæsern! Mye knall og fall, ski, kjelker, akebrett, tett snøvær, snørr, rennende mascara, snø under jakka, voksne og barn i et eneste kaos, men du verden så morsomt! Det er vel sjelden brente grillpølser har smakt så godt som etter den runden, jeg spiste antagelig mest av alle og det er nesten så jeg fikk flashback til den gangen jeg virkelig VAR et aktivt barn og seks brødskiver etter en dag ute i snøen var helt normalt.

Vi avsluttet dagen ute med natursti og medaljeseremoni, før hele hurven benket seg rundt middagsbordet på Millom, til en deilig elggryte og en liten knert. Luesveis og røde kinn på store og små, det er når vi gjør sånne ting at jeg ønsker jeg gjorde det litt oftere. La gå at ryggen er stiv og antagelig trenger en time hos kiropraktor, overarmene støle og og låra tunge – det er fantastisk deilig å kjenne at man har både energi, pust og kropp til å leke. Og det er ikke før man kjenner alt dette, man faktisk tar et sekund og tenker over hvor mye man setter pris på å være frisk!

Friskt var det også å se på at den godeste Northug tok gull i Kollen i dag! Makan til kar altså, jeg tar av meg hatten – og blir enda litt mer høy på pæra og stolt av å være Trønder. OG Norsk. Jeg er forsåvidt glad vi fikk sett det i det hele tatt. Vi var litt sene ut av køya i dag tidlig, og den stakkars lille Toyotan vår har vel sjelden kjørt så fort hjemover. Selvfølgelig var innkjørselen vår både snødd igjen og fyllt opp av brøytebilen, men som den snartenkte frue jeg er, kjørte jeg opp i bakken på andre siden av veien, tok fart og dura gjennom fonna så kone, hund og snø skvatt til alle kanter. Det blir kanskje verre å få bilen UT igjen, sett i lys av at vi er to fruer med dårlige rygger og snøen er tung, men det får bli en annen dags problem.

God søndag! Og gratulerer med VM-gull! 🙂