Jeg bruker ikke ordet sliten så ofte. Det er et negativt ladet ord og ikke noe jeg slenger rundt meg med — fordi andre kan tro at jeg er lat — og lat skal man i alle fall ikke være.

Er det ikke utrolig hvordan man lager seg idiotiske regler — og så blir de så godt forankret at de til slutt blir en sannhet? «Jeg er LAT hvis jeg ikke gjør noe».

Det er jo helt hinsides usant. Det er på tide å gjøre det slutt med slike faktafeil.

I dag demonstrerte hele kroppen at den var sliten, det susa i ørene og hodet hadde ekko, så jeg la meg i senga etter jobb og ble liggende der. Sammen med Lauritz.

Jeg skulle ønske den gamle Anne hadde hørt på denne nye versjonen mye tidligere, men det er som kjent bedre med sent enn med aldri.

Men lat? Nei vettumeghva. Det er fullstendig oppspinn og begraves her og nå. Farvel.

Og velkommen ærlige selvinnsikt.

Xxx