Fru Frueferie!

Hurra for påskeferie! 
Fruene har gledet seg i flere uker og har vært ferdigpakket siden tirsdag (selvsagt). Det er ikke snakk om noen lang og stor ferie, vi skal bare hjem til Barndommens dal noen dager, men nå har vi ikke vært der siden jul og da skjønner dere vel at hjemlengselen er presserende – for oss begge. For oss alle tre, forresten. Pelle skjønner at noe er på gang og har vært som en siamesisk tvilling siden vi begynte å samle sammen stillongser, nikkers og mariusgensere. Han lurer seg opp i baggen, ruller seg oppå klærne, sitter helt inntil oss og ligger veldig gjerne oppå. Som vanlig egentlig, bare enda litt mer intensivt. 
Før vi kan ta helt ferie, må vi begrave konemors kjære Bestemor som døde på lørdag, 85 år gammel. Vi var heldigvis i bursdagen hennes forrige helg og fikk klemt og pratet, det gjør det litt lettere for meg i alle fall. Det føles alltid bunnløst når noen forlater oss, uansett alder, men det er en del av livsløpet og vi vet at etter noen måneder og år, så vil sorgen og lengselen forandre konsistens og bli til et godt minne vi kan gjemme i hjertet. Og mens tiden går og forbereder oss på at det ikke gjør så vondt lenger, er det lov til å sørge. Det gjør godt å sørge. Mennesker som betyr noe for oss, fortjener å bli savnet og grått for. 
Ta vare på hverandre, husk å gi en uoppfordret klem, fortell folk du liker at du setter pris på dem, gi komplimenter, tenker du på noen – send dem en sms og fortell det, send et hjerte på Facebook, ring noen du ikke har snakket med på lenge, dra på besøk, tenk gode tanker, lev mens du kan og husk at meningen med livet er å være lykkelig. Det tror i alle fall jeg at det er. Ingen er født til jorden å være ulykkelig, men vi er alle ansvarlige for vårt eget liv og for at vi finner og har noe å smile for hver dag. Uansett hva utgangspunktet er, finnes det EN liten ting det går an å finne glede i. Det MÅ det gjøre, noe annet er umulig, uansett hvor trist eller vondt noe er eller gjør. Det er mulig jeg er blåøyd, men da vil jeg gjerne få lov til å være det.  
Jeg gleder meg i alle fall til noen late dager, til bursdagsfeiring nr to, til familie, slekt og gamle venner. Til nysnø, til påskeegg med godteri i, til lange frokoster, til gode middager og til å klappe den gravide magen til svigerinne Keiko. Jeg gleder meg til og med til å irritere meg over de samme gamle tingene jeg alltid irriterer meg over. Joda, i min lille rosa boble finnes det også ting som ikke er så innmari rosa – ting som ikke er i nærheten av å ha et skjær av rosa engang, men der kommer de lyseblå øynene til sin fulle rett – og det blir som man gjør det til. 
Takk og pris for evnen til å koble ut og til å finne solglimt bak hver en gråstein. 
God torsdag ønskes fra Askelien! 🙂

8 kommentarer

  1. Kondolerer. Selv om man vet det må ta slutt en eller annen gang, gjør det ubeskrivelig vondt.
    Håper dere allikevel får en fin påskeferie med masse kos og hygge!
    Klem til dere tre 🙂

    Liker

  2. Skulle til å skrive «Fine fruer» da jeg så det første bildet, men så kom det jo litt trist og deretter alvorlig lesning. Begravelser hører jo med i livet, og når det er eldre mennesker, vet man jo at det vil skje. Men trist er det, uansett. Jeg er ikke så flink til å sende hjerter på facebook og sånn, men jeg får sende et her til deg:)♥

    Liker

  3. Nåhhhhhhhhhh, tusen takk! 🙂 Jeg vet at de hjertene sitter litt langt inne, så derfor setter jeg litt ekstra pris på det. HUrra! 🙂

    Fortsatt god påske til deg og dine! 🙂

    Liker

Kommentarer er stengt.