En enkel sjel

«Når var det egentlig jeg sist gleda meg helt hinsides til noe?» tenkte jeg da jeg sto på badet i dag tidlig. Når var det sist jeg var helt tussete av forventning til noe som skal skje? Jeg fant faktisk ikke svaret.

Korona har lagt en demper på slikt. På forventningsgleden vi føler når det er en skikkelig fest i sikte, kriblingen i magen når vi skal på ferie til et annet land, de impulsive klemmene vi gir når vi tilfeldig møter noen vi ikke har sett på lenge, de sosiale samlingene uten hemninger. Det er lenge siden sist.

Jeg tok med meg grublingen ut i vårregnet sammen med hundene, og på veien gjennom hvitveis og fuglekvitter i skogen slo det meg: Det er kanskje lenge siden jeg gleda meg skikkelig til noe STORT, men har jeg ikke heller blitt enda flinkere til å glede meg over de små tingene? Over det jeg allerede HAR istedet for det som kanskje kommer?

Jo. Jeg tror det. Så jeg trippet fornøyd hjem igjen og da lukta av nytraktet kaffe møtte meg i gangen, da var konklusjonen min komplett.

Takk og pris for at jeg er en enkel sjel.

XXX

Fru Pérez

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s