Kort og godt

Sommerferie! Dette fantastisk deilige ordet som rommer så mye; Fri, late morgener, måkeskrik, bading, softis, hesjestaurer, markblomster, saft, grillmat, fisketur, fjellbekker, gnagsår, solkrem, sand mellom tærne, varm asfalt, sau og ku på grusveier, båtturer, brennmaneter, campingvogn, hyttetur, bikini, jordbær, bobilkøer, lyse netter, UNO, isbiter, rabarbra med sukker, badminton, ullsokker, nypoteter, bærbusker, telttur, myggstikk, bål i fjæra, bringebærbusker, reiseradioen, forelskelse, fregner, skrubbsår, utedo, blåbærlyng, smilende folk, solbrente skuldre, sauebjeller på fjellet, agurknytt i avisa, soltørket klesvask, fluer i vinduskarmen, kald hvitvin, sandaler, sjømat, sykle til butikken, besøke familie, leke gjemsel, få nye venner, lese gamle ukeblad, tygge på et strå, gå på slang, lage sprettert, styrtregn og torden.

Alt dette. Her. Rett utenfor døra.

Jeg skjønner at de som er vant til å reise utenlands i ferien er frustrerte fordi de ikke kommer seg noen vei i år, men jeg kan ærlig talt ikke forstå hvorfor det er så ille å måtte feriere i eget land. Av alle steder i hele verden, er Norge et av de tryggeste stedene å være akkurat nå, og hvis vi snevrer det ytterligere ned, er de vakre bygdene rundt omkring, rene helsefarmene sammenlignet med mye annet.

De fleste av oss har penger, ressurser og alt som trengs for å få det vi vil ha når vi vil ha det. For øyeblikket er det innskrenkinger i akkurat det å få det vi peker på, og i stedet for å surmule over at vi ikke får vilja vår, kan vi kanskje gå i oss selv og løfte blikket fra egen navle.

Er det virkelig så forferdelig at det for en gang skyld er satt begrensninger for hva vi kan gjøre? Er det ikke også litt deilig, at noen har bestemt at vi må roe oss ned og stikke fingeren i jorda?

Noen vil hyle at det er overformynderi. Noen vil føle seg provosert. Sint. Sur. Forbanna. Vi er ikke vant til å bli fortalt hva vi kan gjøre og ikke, og når det nå slippes litt opp, ser vi det tydelig. «Vi har fulgt reglene lenge nok! Det er vår menneskerett å reise, være sammen med andre, drikke oss dritings, slappe av og gjøre som vi vil!»

Apropos provosert så blir jeg rasende på denne holdningen! Jeg vet at menneskeheten i vår del av verden føler seg uovervinnelige og udødelige, men vi har et ansvar overfor andre. Ikke bare oss selv.

Det er ikke for moro skyld at grensene er stengte og restriksjonene strenge. Det er faktisk for at vi en dag skal kunne komme tilbake til det vi kalte normalt og dra på charterferie og svenskehandel, ligge i på en hvit strand og snorkle i azurblått hav, bli sydenbrun og uthvilt til nye hverdager.

Hvis det er noe viktig vi har lært av å bli rammet av en pandemi, så må det være det å senke farten. Vi har gått på høygir i mange år. Vi skal bare. Vi skal det kjappest mulig. Vi skal det akkurat nå. Vi har forkjørsrett. På alt. Over alt.

Jeg tenker i mitt stille sinn at hvis du ikke kan finne roen hjemme eller noen andre steder her mellom bakkar og berg, da har du et problem som strekker seg lenger enn all verdens flyturer kan føre deg.

Nå har du tid til å rydde opp i det. Og etterpå kan du legge deg ned i gresset, se opp på himmelen, puste dypt og være glad for det du har.

God sommer!

XXX

Fru Perez

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s