Perfekt uperfekt

Jeg har et kjærlighetsforhold til huset vårt som jeg aldri har hatt til noe annet hus. Det nærmeste jeg kan komme, er kollektivet jeg bodde i på Majorstua på tidlig 90-tall.

Jeg elsket rommet mitt. Det var et skeivt og skakt og uperfekt rom i 4.etasje i en gammel bygård, med slitte tregulv, rosett i taket og store vinduer med brede karmer.

Det aller beste var enden av rommet, det var nemlig en del av et tårn. Fordi det var rundt var det helt umulig å møblere, men det var et helt perfekt sted å sitte for en romantisk trønderbart.

Alt skrangla når den blå trikken kjørte forbi, livet utenfor kom inn når jeg åpnet vinduene og jeg kunne sitte der i timevis, lage historier om folk jeg så – eller om meg selv som innelåst prinsesse i et slott.

Huset vi bor i nå er verken høyt eller stort eller spesielt prinsesseaktig, men det har sjel.

Det er skeivt og uperfekt, selv etter oppgraderingen.

Det inspirerer.

XXX

Fru Perez

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s