Det går litt opp og ned, synes jeg. Noen dager er det kjempelett å stå opp og starte annerledesdagen, mens andre ganger trengs ei kanne kaffe før jeg «går til kontoret».
Og det er ganske interessant å kjenne på hva jeg savner, for eksempel visste jeg ikke hvor glad jeg egentlig er i det å ha det travelt.
Å skulle rekke noe. En buss eller et møte eller en butikk eller en fest. Å komme hjem etter en hektisk dag. Fly til og fra. Planlegge. Inspireres av folk og stemninger.
Jeg setter veldig pris på stillhet og pauser, men det som virkelig er hverdagsutgaven av MEG er armer og bein og et fullt hode.
Det skal jeg skikkelig omfavne når dette er over.
XXX
Fru Perez
