En bestefars spor

Hver gang jeg henter inn en vedsekk, stabler den ved ovnen og kjenner den gode lukta av tre, får jeg klump i halsen.

Hver gang jeg leser nynorsk blir jeg rørt, og skal jeg lese en nynorsk tekst høyt må jeg slå om til bokmål for å i det hele tatt å komme gjennom uten at stemmen skjelver og klumpen brister.

Hver gang jeg tar frem tegnesakene, kvesser fargeblyantene og åpner et blankt ark, blir jeg fylt av vemod.

Hører jeg andakten på P1 og den som leser Fadervår sier «og forlat oss vår skuld, som me og forlet våre skuldmen», da triller tårene. Deilig er jorden er umulig å synge. Det samme er utallige salmer.

Når jeg går tur og folder hendene bak på ryggen, smiler jeg.

Ser jeg en kartong med kulturmelk i butikken, går tankene tilbake til barndommen og tidlige morgener ved kjøkkenbordet.

En bestefar setter store spor.

En bestefar som ikke lenger er her, er her likevel, i alt jeg omgir meg med, og spesielt nå i desember.

Besten min.

En tryllekunstner ved høvelbenken. En tryllekunster i å skape ro i et viltert barnebarn.

I desember tenner jeg lys for ham hver dag.

XXX

Fru Perez

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s