Jeg blir ikke like lykkelig av å starte dagen med regn som med soloppgang, men jeg trøster meg med at jeg antagelig er mer i zen enn det hu ved siden av meg på bussen i dag var.

Hun kom ikke kjappere frem selv om hun sukket og stønnet høyt og titta på klokka fordi det var ekstra kø og bussen hadde trøbbel. Slike ting går det ikke an å gjøre noe med, så lukk øynene og tell til ti.

Vi står opp og går ut i verden hver eneste dag og forventer at alt er tilrettelagt for oss. For MEG SELV. Alt skal gå på skinner, «noen» har på magisk vis gjort alt klart slik at akkurat JEG kan gå på rosa sukkespinn, uten forsinkelser eller andre ubekvemmeligheter.

En hjertelig TAKK til dem!

Og så håper jeg dama på bussen rakk det viktige møtet sitt.

XXX

Fru Perez