I motsetning til den flittige dama jeg fikk med på bildet, har jeg bare EN arbeidsdag igjen før jeg kan parkere.
Eller, parkere og parkere, fru Blom – det er feil ord, ettersom vi skal vugge rundt på Sørlandet i bobil – men jeg har i alle fall fri!
Fri som et lite frø som blåser rundt med vinden. Som en liten fjert som virrer rundt uten mål og mening.
For en fantastisk tanke!
Ingen vekkerklokke. Ingen MÅ eller SKAL. Bare landeveien, svaberg, morgenbad, solnedganger, fullt kjøleskap, ankerdram, kjærleik, sarong, ullsokker og allværsjakke.
(Jeg nekter å tenke på eventuell bilkø, regn, kaldt, dårlige værmeldinger, frykt for å rygge med bobil, fulle stoppesteder, lavt blodsukker og liten tålmodighet, mygg, flått, sure folk og annen faenskap.)
Jeg er superpositiv!
Ferie er magisk.
Uansett.
xxx
Fru Pérez
