Tenk så mange år av vårt kvinnelige liv vi går med hold-in for magen og push-up for puppene og for små sko for at ikke føttene skal se for store ut?

Og så våkner vi ett eller annet sted på veien og lurer på hva pokker vi holder på med, gir faen og slutter med alt som klemmer og dytter – sånn ca akkurat i den alderen da vi kanskje kunne trenge litt hjelp fra tvangstrøyer for å se «flott» ut.

Det kan virke som at når tyngdekraften tar over og trekker kroppsdeler nedover – DA våkner hjernen og synes det er på tide å være fornøyd og bra nok som en er.

Jaja. Kudos til hjernen for det.

Og det var jaggu meg på tide!

xxx

Fru Pérez