Jeg har skoa til min svigerfar Juan Manuel Pérez Domingues på meg i dag. Noen vil sikkert si at det er upassende, ekkelt eller helt syyykt rart, og det er greit.

Han var en fantstisk mann som jeg savner veldig ofte. Han hadde ledd seg skakk om han visste at jeg går rundt her på jorda i hans sko.

Han hadde ledd så tårene trillet, slått seg på knærne, ristet på de mørke krøllene og hikstet «Mine sko? Er det sant? Går du i mine sko?» – og så hadde han gitt meg en skikkelig god klem og sagt at jeg er rar, og at han liker meg.

Det er mer enn nok for meg.

Denne mandagen er for ham og for andre vi har mistet.

xxx

Fru Pérez