Vårsjokk

Som gamle lesere vet, er jeg ikke spesielt glad i å trene. Faktisk kan jeg ikke fordra det. Det er noe av det kjedeligste jeg vet og det føles helt bortkasta å engang tenke på. Men hver vår kommer det over meg, dette suget etter å bevege kroppen, teste om den funker, sprette litt i skogen og få fart på systemet.

Jeg lå i senga og leste Facebook da det dukka opp et minne fra i fjor. Børre og jeg var i Holmenkollen og løp rundt i sporene til Bjørgen og Northug. Vi var så happy at det lyste lang vei – i alle fall lyste det lettere røde ansiktet mitt lang vei, og mens jeg så på dette bildet, husket jeg følelsen. Hvor god den var og hvor GLAD jeg var!

Det er tydeligvis ikke mye som er så effektivt som å inspirere seg selv, for plutselig var jeg ute av senga, ikledd treningsklær og gikk i skogen i lett tempo sammen med hundene.

Jeg pleier ha en vårutfordring med meg selv, nemlig å jogge hver dag før jeg drar på jobb. I år har jeg ikke orka. De to siste sesongene har jeg blitt skadet av dette tullete opplegget mitt, så i år skulle kroppen få slippe å få sjokk.

Særlig.

Etter ei stund greide jeg selvsagt ikke styre meg lenger og måtte teste joggeformen. Enden på visa ble 3 kilometer i ganske god fart og jeg kom meg til og med opp monsterbakken uten pause!

Jeg tror rett og slett denne kroppen ligger på lading hele vinteren og venter på å bli sluppet løs som ei våryr ku.

Det er greit for meg.

xxx

Fru Pérez

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s