Stillhetens velsignelse

Jeg elsker denne årstiden. Vårblomster dukker opp, snøen smelter, pollenallergien blomstrer, den første klestørken kan henges ut, fregnene kommer frem, soloppgangene er helt fantastiske, fuglene bygger reir og alt i naturen våkner til liv.

Jeg går tur med hundene hver morgen før jobb, og selv om det føles helt umenneskelig å måtte stå opp når alarmen piper i femtia, så er det (stort sett) verd det hver eneste dag. Vi går ned til sjøen og hører på stillheten i en verden hvor menneskene ikke har våknet enda. Rådyr, måker, svaner, spurv og gjess holder morgenkonsert, sola farger himmelen rød og fjorden ligger som et speil og gjør alt dobbelt så vakkert.

Å starte dagen på denne måten, kan ikke måles i all verdens rikdom. Selv om eiendommene vi sniker oss forbi nede i strandlinja minner meg på at jeg skulle ønske jeg hadde millioner slik at jeg også kunne bo slik – og antagelig være verdens lykkeligste menneske hver dag fordi jeg eier en slik herlighet og nærhet til fjorden, er jeg likevel en av verdens heldigste.

Jeg kan gå der usett – og alene.

I en verden hvor lyd, bevegelse og synsinntrykk kjemper om førsteplassen hele tiden i form av trafikk, internett, tv, radio, mekanisk bråk og høy prating, er det balsam for sjela å kunne nyte øyeblikk i fullstendig stillhet. Når jeg sitter på bussen inn til Oslo, har jeg øreklokker på – uten musikk, bare for å ikke høre noe så lenge som mulig. Med en gang jeg går av på min holdeplass, er magien brutt og hverdagen tilstede.

Jeg har alltid likt stillheten. Da jeg var lita kunne jeg sitte i timevis på rommet mitt og skrive eller lese i bøker, og jeg elsket biblioteket hvor det ikke var lov til å prate. Når jeg besøkte besteforeldre  og søskenbarn, var stundene da vi lå i gresset, tygde på strå og glodde på himmelen, vassa i bekker og kasta stein i elva, satt blant sauene i fjøset og hørte på varm pust, bygde hus av høyballer eller lå på gulvet med tegnesaker og papirdukker, det aller beste jeg kunne gjøre.

Da kona mi og jeg bestemte oss for å flytte fra tjukkeste Oslo til et lite hus på Vettre med jorder og skog som nærmeste naboer, tenkte jeg ikke over at det var stillheten vi flyttet til. Den bare var her, og da jeg la merke til den, husket jeg plutselig hvor mye jeg hadde savnet den.

Den dagen naboen klaget over for mye fuglekvitter på morgenkvisten, holdt jeg på å besvime. Hadde det vært en million kråker i hekken hennes, hadde jeg forstått henne – men småfugl? Hvordan kan noen irritere seg over det? (Jeg burde benyttet anledningen til å si at hun kunne la plenklipperen stå på søndager, hvis det var fred hun ville ha, men jeg bet meg i det.) Da en kamerat sa at han alltid hører på musikk når han lufter hunden i skogen, rista jeg på hodet. Ville han ikke heller gi ørene litt fri?

Jeg tenker at det er akkurat dette som gjør at vi blir utslitte. Lyd. Hele dagen. Hele tiden. Hodet får aldri fred og vi blir bombardert med inntrykk hele tiden. Vi trener i flokk, jobber i åpent kontorlandskap, er alltid pålogget for å sjekke e-post og sosiale medier, og stresser fra det ene til det andre hver eneste dag for å bli tilfredse med noe. Vi kommer hjem fra arbeid, spiser, gjør pliktene våre – enten for oss selv eller ungene, setter oss endelig ned i stolen, jobber litt til, slår på tv`n og blir matet med flere inntrykk til det er på tide å legge seg – med telefonen i hånda.

Og så våkner vi til en ny dag hvor alt volum slås på igjen.

Det er ikke rart folk lengter til fjellet. Til hytta. Til skogen. Til sjøen. De trenger ro.

Snart er det påske. Den stille uke. Gå en tur dit ikke alle andre går, skrell deg en appelsin og lytt til stillheten.

Og ikke fortvil. Du går ikke glipp av noe. Hvordan skiløypa var andre steder og hvem som var der, kan du sjekke på Facebook eller Instagram.

GOD PÅSK!

vettrebukta.jpg

xxx

fru Perez

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s