Mormor fylte 91 år i går og under samtalen ville hun synge en sang for meg. En mild, velkjent og litt skjelvende røst lød gjennom telefonen og satte meg tilbake til barndommens bedehus og stille søndager med andakt på radioen.

«Denne sangen ble skrevet i 1808, tenk at mor mi var lita da!» sa hun på klingende sognamaul, selv etter seksti fem år på Nordmøre. «Det er over hundre år siden, og hun ble over hundre og nå er jeg snart hundre!»

Og så jeg da, som har fått gleden av å ha både oldemor og mormor i livet mitt. To sterke, fine damer med hvitt hår – som har gitt meg de aller fleste salmer og sanger som finnes.

Det er litt av en skatt å ha med seg, det.

xxx

Fru Pérez