Bønder i byen

I skrivende stund sitter jeg trygt plassert bakerst i en stor grønn, miljøvennlig buss på vei inn til Oslo. Klokka er litt før sju en tirsdag morgen, det er tette køer på veiene og på radioen meldes det om trøbbel i trafikken. 

Det har snødd tett i flere dager og det snør enda, og jeg vet at folk som ikke bor på Østlandet, sitter rundt om i de tusen hjem med morgenkaffen og sukkerbiten, rister på hodet og mumler noe om at østlendinger ikke kan kjøre bil.

Jeg kunne faktisk tenke meg å se disse som sitter og ler hånlig og slår seg på brystkassa, kjøre litt rundt i hovedstaden når det har kommet en halvmeter snø og det er underkjølt regn og så mange gater at det er umulig å brøyte alle på en gang, uansett hvor mange traktorer som deltar i operasjonen. Og flere hundre tusen av de som bor her, de skal frem. Alle på en gang. Det er deres rett her i livet. Selv om det ikke er brøyta og feilen er deres egen fordi snøfresen ikke har kommet frem på grunn av biler som står parkert over alt. Alle skal noe som er viktig; de skal på jobb, på trening, levere barn, komme seg til skolen, besøke bestemor, lufte hunden i parken eller mate noen som ikke greier spise selv.

Kanskje det kunne være interessant å se noen ekte bygdefolk i rushtrafikken også? På en helt vanlig dag, uten snø? Jeg kunne tenke meg å se dem kjøre rundt blant titusener av andre bilister i varierende grad av sinnsstemninger og som alle har det travelt og skal rekke noe, gjerne med telefonen på øret.

Jeg ville gjerne sett bygdefolk som er vant med ei gate og fire biler i kø utenfor Shell fordi det er billig bensin mandag morgen, ha full fokus på vikeplikt og blindsoner og flere felt og doble rundkjøringer og trafikklys og trikk og leddbuss og blindveier og omkjøringer og fotgjengere og barnevogner og grøftekanter og bommer og syklister og utenlandske vogntog med sommerdekk og joggere og gamle damer i lyskryss på en gang. Og på toppen av dette: se opp for idioter som tror de er udødelige og alltid har forkjørsrett. 

Egentlig kunne det være like så interessant å se bygdefolk kjøre rundt i Oslo når det IKKE er rushtrafikk eller snøkaos, fordi det er flere folk i trafikken på en rolig dag her enn det er til sammen på en måned i rundkjøringa i ei lita bygd.

Jeg tipper du fnyser i nesa nå. Det var det jeg håpet du skulle gjøre. For det er lett å føle seg tøff og uovervinnelig høyt oppe på sin egen hest, er det ikke? Kjenne på den deilige selvtilliten det gir å være verdensmester i bilkjøring i ei bygd med 7000 innbyggere fordelt på 2 274,11 km²? Og det er lett å kritisere noen som ikke er innenfor rekkevidde? Slenge med leppa i kommentarfeltet eller hånflire når du ser på Dagsrevyen? 

Du skal ikke tåle så inderlig vel, det snøfall som ikke rammer deg selv. 

Og i mellomtiden sitter jeg i min store, grønne buss og suser forbi bilene, blir fraktet helt hjemmefra og frem til jobb, og synes at det er helt greit at MDG vil at Oslo skal bli bilfri by.

Men hvem i all verden skal vi le av da, tenker bygdenorge.

Hva med det faktum at veldig mange av de som bor i Oslo, egentlig er fra bygda?

(Denne teksten er også publisert i Opp.no hvor jeg er fast spaltist. )

xxx

Fru Pérez

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s