I går gjorde jeg noe jeg ikke hadde trodd jeg kom til å gjøre: Jeg flyttet beholderne for søppel innafor gjerdet og nærmere huset.

Vi bor i et turområde og det er selvsagt mange med hund som går forbi her. Da den første overraskelsen over hvor mange som faktisk bare spankulerer helt naturlig inn på eiendommen vår for å bruke søppeldunkene hadde lagt seg, var det greit. Det er bedre at de legger poser med bajs i søpla vår enn at posene ligger i veikanten. Eller henger i trær. Eller at det ikke blir plukket opp i det hele tatt.

Jeg personlig går aldri inn på andres eiendom, med mindre søppeldunken er merket med «Her er det greit å kaste bæsjeposen». Det er ikke alle som liker at andre tar seg til rette, meg selv inkludert, men fordi vi selv har hund så har jeg bitt det i meg. Det er jo ikke SÅ nøye. Jeg trenger ikke være SÅ lite raus på eiendommen min.

Jeg kan være bedre enn som så.

Men – når folk kaster hundebæsj i matsøpla (eller i papirsøpla), da blir jeg irritert. Jeg går ut i fra at de fleste som går forbi her bor i Asker, og bor de ikke i Asker så har de forhåpentligvis likevel hørt om kildesortering. I Asker har vi i årevis hatt sortering av søppel, det er godt innarbeidet hvilken dunk som er til hva – og når folk da ikke GIDDER å bruke riktig – da blir jeg sur.

Jeg vet ikke om det er latskap eller om det er ubetenksomhet, uansett blir jeg seriøst så lite imponert over folks evne til å ikke bruke hodet, at jeg reagerer med å gjøre dunkene utilgjengelig.

Bæsj i maten?

Ærlig talt.

Hvis du er så idiot bør du ikke ha hund.

Temperert hilsen

Fru Pérez