Jakten på julestemninga

Jeg begynte så smått å bli litt bekymra. Det var 300 timer igjen til julaften – og jeg hadde enda ikke et snev av julestemning.

Jeg hadde hengt opp julelys i hagen, pynta juletreet inne, det sto nisser og rådyr og dilldall over alt og jeg hadde spist pinnekjøtt tre ganger.

Julegavene var kjøpt inn og halvparten var pakket ferdig. Jeg hadde smakt på forskjellige juleøl, jobben hadde satt opp en stor pepperkakelandsby midt i det åpne landskapet, jeg hadde spist en kilo pepperkaker som hørte til landsbyen og fem kilo juleskum som ikke ble brukt til pynt, og kona mi hadde gitt meg en juleost.

Jeg hadde rusla rundt i den julepynta hovedstaden, drukket julekaffe og spist klementiner, jeg hadde gitt gaver til de trengende og skrevet julekort til slekta. Jeg hadde hørt på julesanger, bestilt billetter til julekonserter og vært på julebord og juleavslutninger. Jeg hadde julekalender på Instagram, jeg delte julebilder av hunden vår og jeg stressa på jobben med å bli ferdig før jul.

Jeg hadde drukket julebrus, pynta mobilen min med rød, glitrete beskyttelse og lakka neglene i den samme fargen. Jeg brukte parfymen jeg bare bruker i jula, jeg var halvveis i bruk av julekjolene og bare de aller beste – de røde med julemønster, var igjen. Juleøredobbene, julebrosjene og julesmykkene var lagt fram, adventstjerna hengt opp, lilla adventslys i vinduskarmen, et lite grantre sto i et norgesglass med vann, det var misteltein i døråpningen og krans på ytterdøra.

Kjelken sto utenfor huset og venta på den store nissen som ukorrekt pleide å ligge på den å drikke øl, de obligatoriske julelysa i vinkel sto i vinduskarmene, appelsiner lå i ei skål, vi hadde vaska huset halvveis ferdig og maten på julaften og i romjula var bestemt.

Så hvorfor kom ikke julestemninga? Alt var lagt til rette for det! Det var lagt mer enn til rette for det.

Og det var da det slo meg: Det blir for mye.

Det blir for nye styr og for lite kos. Innholdet i dagene blir påtvunget av kalenderen som viser desember, og den vondgode klumpen i halsen og følelsen av vemod som pleier følge meg og gi meg tårer i øynene av den minste lille ting, var borte.

Innerst inne ville jeg bare vært 5 år, løpt rundt i strømpebuksa og gleda meg til å åpne julegavene.

Det skal jeg huske neste år.

32371772428_90645a6156_o

GOD JUL ØNSKES DEG!

xxx

fru Perez

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s