Hjertesmerte

For seks år siden dro vi til Kvinlog for å hilse på den tre år gamle cavalieren Børre som trengte et nytt hjem. Han ble med tilbake til Askelien, og siden har han levd livets glade dager sammen med oss, i et hvitt hus med stakittgjerde og stor hage, hvor alle senger, sofaer, stoler, pledd, puter og saueskinn var lov til å ligge på, hvor friheten i skog og sjø var rett rundt hjørnet, hvor han var en selvfølge på fjellturer, båtturer og bilturer og han var grunnen til at mødrene hadde norgesferie år etter år, hvor matskåla på magisk vis ble fylt flere ganger om dagen og kos og klem og klø aldri var langt unna.

Bak all denne idyllen var det ikke alltid like enkelt. Han måtte kastreres, og på grunn av det måtte vi passe på vekta – noe som var en kamp fordi han alltid var helt hysterisk på jakt etter mat. Han var døv og kunne ikke gå løs, fordi han snusa seg bort og satte avgårde etter den minste lille mus. Han hadde bilyd på hjertet og et hjerte som vokste seg så alt for stort og som gjorde det tungt å puste, og for noen uker siden hadde han et anfall av ukjent art, som han aldri ble seg selv igjen av. Han ville plutselig ikke gå på tur, han var irritert, han trakk seg unna og han ville helst ligge og sove i buret sitt.

I dag fikk han slippe.

Etter å ha spist hele krukka med godbiter som veterinær Line satte frem, sovnet han i fanget mitt, med sin mamma Lisa ved siden av.  Birger fikk komme inn å si farvel og ga ham en snutenuss for siste gang.

Så var det bare oss tre igjen.

Vi som nettopp hadde blitt fire.

 

«What do you do when your dog grows old? When his feet are tired and the pads are worn? When your words of praise are muffled in his ears, and his eyes are milky from their years of use? When his face is grizzled and his color isn`t as vibrant?

You love him.

You rub his feet that dullify carried him by your side. You speak your praises more loudly, so everybody can hear the words that he cant`t. You guide him the way he has guided you, and prevent him from getting lost as you where before he came along. You kiss his nuzzle and admire the wisdom that has beset him in his later years.

And when it comes time to put him to his final rest, knowing that an irreplaceable part of your heart will follow him, you will do so knowing that you loved him.

And he loved you more.»

(Jackie Short-Nguyen)

 

Sov godt, lille Børremann. Vi savner deg. Hils Pelle. ♥

savn

xxx

fru Perez

 

En kommentar om “Hjertesmerte

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s